Wikipedia

Omar Pasja

Omar Pasha Latas gresk: Ομέρ Πασάς (født 24. november 1806, død 18. april 1871) var en serbisk[1][2][3][4][5][6][7][8] osmansk general, hvis fødenavn var Mihajlo Latas (serbisk: Михајло Латас). Han er også kjent under navnene Michael Latas, Michael Lats og Michael Lattus.[9]

Omar Pasja
FødtМихајло Латас
24. november 1806
Janja Gora
Død18. april 1871 (64 år)
Konstantinopel
BeskjeftigelseMilitær leder Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet osmanske rike
Utmerkelser1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
Omar Pasja på Commons
Omar Pasha av Roger Fenton
Omar Pasha

Biografi rediger

Han ble født i Janja Gora i det som er dagens Kroatia, den gang del av den kroatiske Krajina-regionen i det østerrikske riket. Han ble utdannet i Gospić, og senere ved en militær skole i Zadar, der han ble grensevakt. Latas flyktet til Bosnia i 1823 for å slippe anklager om underslag, der han også konverterte til islam.[10]

Hans far Petar tjenestegjorde i den østerrikske hæren, og i ble utnevnt til løytnant i distriktet Ogulin.[11] Michael var intelligent og livlig som barn, og utviklet en lidenskap for militæret, og forlot skolen med en gang han ble akseptert som kadett i sin fars regime i Ogulin. Han hadde en vakker håndskrift, og ble derfor tildelt kontorplikter. Faren led senere en dom for korrupsjon og Michael følte med det at det var på tide å troppe av for Bosnia.

I 1839 ble han skriver for den ottomanske arvingen Abdülmecid, og ble senere samme år utnevnt til oberst. Han var militær-guvernør i Libanon i 1842, og vant i opprørene i Albania (1843), Kurdistan (1846)[12], og Bosnia (1850). Men hans viktigste tjeneste gjorde han da han lykkes i å slå Kalafat i 1853 i den russiske krigen, før han i 1854 inntok București og slo russerne neste år i Krim.

Etter å ha bodd under tøffe forhold en stund, ble han tilbudt en stilling som lærer for barna til en tyrkisk kjøpmann, på betingelse av at han skiftet religion fra ortodoks til islam. Dette ble en stor kulturell forskjell (her skiftet han navnet til Omar Pasja) og han bestemte seg for at hans fremtid var hos tyrkerne.

Hans store gjennombrudd kom da familien flyttet til Konstantinopel, og her ble han utnevnt til foreleser ved det tyrkiske militærakademiet. Ved denne eksponeringen fikk han senere jobb for den polsk-osmanske generalen Wojchiech Chrzanowski, som var engasjert i re-organiseringen av den ottomanske hæren etter nederlaget i Janissaries[13]

Nå som han var blitt utnevnt til major, avsluttet Omar et kartleggingsoppdrag i Bulgaria og Donau-området for å få detaljert kunnskap om områdene som skulle tjene ham godt i fremtiden. Chrzanowski diskuterte også sine ideer for ny organisering av hæren, og til gjengjeld bante han vei for Omars innføring i det tyrkiske samfunnet. Der møtte han og giftet seg med en rik arving, noe som ble starten på hans økende popularitet i de militære kretsene i Tyrkia, før han kort tid etter ble utnevnt til militærguvernør av Konstantinopel. I 1840–1841 ledet han en vellykket ekspedisjon for å slå ned på et opprør i Syria, og en stund var også guvernør i Libanon.[14]

Etter den ungarske revolusjonen i 1848 ble han satt i ledelsen for de tyrkiske styrkene i Moldova og Valakia. Hans faste og effektive håndtering av en situasjon med potensielle konfrontasjoner i de russiske og østerrikske styrkene, viste at han hadde betydelige diplomatiske ferdigheter.[15] Senere tok han kommandoen i Bosnia i 1851 og i Montenegro i 1852.

Det er ingen tvil om at Omars ekteskap hadde åpnet alle de riktige veiene for ham, men likevel var det ingen tvil om at han viste at han tok utfordringene han fikk. Han var en klar og presis militær leder og han tok modige avgjørelser og fulgte dem opp alltid. Selv om han hadde et rykte som en streng og hensynsløs disiplinerende leder, ble han aktet og respektert av sine menn.

Milepæler rediger

Referanser rediger

  1. ^ "Eastern Europe 1740-1985" Robin Okey
  2. ^ "Serbia:The History of an Idea" Stevan K. Pavlowitch
  3. ^ " Jozo Tomasevich
  4. ^ "Ray Takeyh
  5. ^ "The Crimean War"[død lenke] John Sweetman
  6. ^ "The Ottman Empire and Its Successors, 1801 -1927" Cambridge University Press
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. november 2010. Besøkt 24. januar 2010.  MuslimHeritage.com
  8. ^ Today in Croatia History HistoryOrb
  9. ^ Ćirković, p.222
  10. ^ Chambler's, p. 707
  11. ^ de Bessé, Morris, p. 23
  12. ^ de Bessé, Morris, p. 25
  13. ^ de Bessé, Morris, p. 25
  14. ^ de Bessé, Morris, p. 25
  15. ^ James, p. 121-122

Litteratur rediger

  • The Serbs av Sima M. Ćirković
  • Chambers's biographical dictionary: the great of all times and nations av David Patrick, Francis Hindes Groome.
  • The Near East in Modern Times: The Ottoman Empire and the Balkan States to 1900, av G. G. Arnakis, Wayne S. Vucinich.
  • Wars and Peace Treaties, 1816-1991 av Erik Goldstein.
  • The encyclopedia of nineteenth-century land warfare: an illustrated world view av Byron Farwell.
  • The Balkan Economies C. 1800-1914: Evolution Without Development av Michael R. Palairet.
  • Religious separation and political intolerance in Bosnia-Herzegovina av Mitja Velikonja.
  • History of the Balkans: Eighteenth and nineteenth centuries av Barbara Jelavich.
  • An Ethnohistorical Dictionary of the Russian and Soviet Empires av James S. Olson, Lee Brigance Pappas, og Nicholas C.J.
  • The Druzes And The Maronites Under The Turkish Rule From 1840 To 1860 av Charles Henry Churchill.
  • A military history of modern Egypt: from the Ottoman Conquest to the Ramadan War av Andrew James.
  • The Turkish Empire; Its Historical, Statistical, and Religious Condition: Also Its Manners, Customs av Alfred de Bessé og Edward Joy Morris.
  • The Reconstruction of Europe: A Sketch of the Diplomatic and Military History of Continental Europe, from the Rise to the Fall of the Second French Empire av Harold Murdock og John Fiske.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Omar_Pasja&oldid=24326258»