Åpne hovedmenyen
Omaha Beach
Konflikt: andre verdenskrig
Into the Jaws of Death 23-0455M edit.jpg
Into the Jaws of Death: Soldater fra den amerikanske 1. Infanteri Divisjon lander på Omaha Beach. Fotografert av Robert F. Sargent
Dato6. juni 1944
StedNormandie, Frankrike
49°20′N 0°34′V
ResultatAlliert seier
Stridende parter
USA USATyskland Tyskland
Kommandanter og ledere
USA Omar N. Bradley
USA Norman Cota
USA Clarence R. Huebner
USA George A. Taylor
Tyskland Gerd von Rundstedt
Tyskland Erwin Rommel
Tyskland Friedrich Dollmann
Enheter involvert
;USA V Corps

USA United States Navy
USA United States Coast Guard
Storbritannia Royal Navy & Royal Air Force
Canada Royal Canadian Navy

Frankrike Free French Navy
;Tyskland LXXXIV Corps
Styrker
43,250 infanteri
2 slagskip
3 kryssere
13 Jagere
1,010 andre midler
7,800 infanteri
8 Artilleri bunkere
35 Bunkere
4 artilleri kanoner
6 mortere
18 panservern-kanoner
45 rakettartilleri
85 MG stillinger
6 fikserte stridsvogn tårn
Tap
2500-50001200
Omaha beachhead 6 June 1944
Planen for landgangen på Omaha

Omaha også kjent som Omaha Beach var kodenavnet for en av de fem ilandsettingsstedene for de allierte under invasjonen av det tyskokkuperte Frankrike under Operasjon Overlord 6. juni 1944. Stranden befant seg ved Frankrikes nordkyst, mot Den engelske kanal, og var 8 km lang, fra Vierville-sur-Mer i vest til Sainte-Honorine-des-Pertes i øst. Ilandsetting her var en nødvendighet for å koble den britiske ilandsettingen lengre øst med den amerikanske ilandsettingen lengre vest, da denne ville sørge for en kontinuerlig besetning av Normandie-kysten. Erobringen av Omaha Beach ble ansett som amerikanske troppers ansvar, og ilandsettingen ble gjennomført med transporthjelp fra US Navy, med støtte fra Royal Navy.

Hovedmålet med å ta Omaha var å sikre et brohode på 8 kilometer, mellom Port-en-Bessin og Vire-elven, som knyttet sammen de britiske landingene ved Gold Beach i øst, og for å nå området Isigny i vest å lenke sammen med VII Corps som landet på Utah Beach i vest, ledet av Major General J. Lawton Collins. Strandens forsvar var den tyske 352. infanteridivisjonen. Av de 12 020 soldatene i divisjonen var 6 800 erfarne kamptropper. Den tyske forsvarsstrategien gikk ut på å stoppe allierte styrker før de nådde stranden og de fleste tyske forsvarstillingene var utplassert i bunkere eller forsterkede stillinger langs kysten. De opprinnelige angrepsbølgene, bestod av tanks, infanteri og stormingeniører for å redusere kystenes forsvar og tillate de større skipene til å lande på stranden.

Veldig lite gikk som planlagt under landingen på Omaha. Vanskeligheter med navigasjon forårsaket at flertallet av landgangsfartøyene bommet på sine planlagte landingssteder og landet i andre sektorer enn sine egne. Det tyske forsvaret var også svært sterkt, noe som svært uventet. Dette forårsaket store tap ved de første angrepsbølgene. Under kuleregnet slet stormingeniører med å fjerne strandhindringer for å kunne få stridsvogner på stranden. Rystet av de store dødsfallene som hopet seg opp under landingen, kunne ikke de overlevende soldatene avansere og slå ned det tyske forsvaret. Dette medførte ytterligere problemer og forsinkelser for senere landinger. Amerikanerne klarte til slutt å oppnå noen gjennombrudd i det tyske forsvaret som ble oppnådd av grupper som bestod av overlevende fra de første bølgene. De utførte improviserte angrep, og avanserte mellom de mest beskyttede punktene. På slutten av dagen hadde amerikanerne skaffet seg fotfeste i regionen dette ble senere utnyttet til å angripe svakere forsvar i innlandet, og oppnådde dermed målet med å etablere et brohode iløpet av de neste dagene.

Eksterne LenkerRediger