Ole Wilhelm Erichsen
Ole Wilhelm Erichsen (1793–1860) var en dansk-norsk sjømilitær og sjef for Marinedepartementet og Arméminister fra 1848 til 1856.[3]
| Ole Wilhelm Erichsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. feb. 1793[1][2] København | ||
| Død | 25. juli 1860[2] (67 år) Borre | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Søværnets Officersskole | ||
| Barn | Hedevig Lund | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Borre kirke | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Sverdordenen Dannebrogordenen Sankt Helena-medaljen | ||
.png)
Oppvekst og familie rediger
Først gikk han på skole ved sjøkadettkompaniet i København i 1805, men ble sendt til Christiania i Norge etter et par år og giftet seg med en norsk pike i 1815. Som var fra Kristiansand og het Ida Fougner av Fougner (slekt). Men hun døde i 1821 i en alder av 25 år, så Ole måtte gifte seg på nytt i 1823 med Rikke Isaachsen som var av Willoch (slekt). De var foreldre til maleren Hedevig Lund som levde 1824 til 1888 og var gift med maleren Bernt Lund. Forfatteren Olaf Wilhelm Erichsen (1870–1946) var barnebarn.
Tømmerperioden rediger
På denne tiden, i sine yngre år, var han mye på sjøen i all slags ærend. Han førte skip til Vestindia, men rakk også å være adjutant til selveste konge Karl III Johan mens han var i England og sjekket hvordan det gikk med byggingen av DS «Constitutionen» og DS «Prinds Carl», som var ferdig til jul i 1826 og ble ført av kapteinløytnant Ole Wilhelm under navnene «Dampfartøi No. 1» og «Dampfartøi No. 2».[4] Etterpå kunne han reise til Preussen for å hente det tømmer som trengtes til byggingen av «Freia» (fregatt fra 1828).
Verftsperioden rediger
Ole ble i 1836 utnevnt til kommandørkaptein av andre klasse og fikk da raskt sjefsansvaret for det nye «Nordcap» som stod ferdig i 1840 men manglet dampmaskin, så de måtte til England for å hente. Fra 1845 var han sjef ved Horten Verft som fra 1850 var marinens hovedverft, men måtte fra 1848 over i Marinedepartementet som dets nye statsråd, hvilket han var frem til 1856, men ikke i en periode i 1852 og 1853 da han måtte være Arméminister.
Borreperioden rediger
Han fikk avskjed i 1856 og døde i 1860 på Semb hovedgård i Borre som han hadde kjøpt noen år før. Før hans bortgang ble det i 1859 sjøsatt et skip fra Karljohansvern i Horten som het «Statsraad Erichsen». Kona levde videre og ble kalt "Tante Rikke" frem til hennes død i 1883, ifølge Borre Golfklubb der de har "Statsraaden" som navn på hull 16 på Borre Golfbane.[5]
Ørefiken rediger
Ifølge en biografi fikk han en ørefik av Napoléon Bonaparte som døde i 1821, fordi han uheldigvis hadde sett konas ben på en inspeksjon i sine yngre år. For dette fikk han Æreslegionen.[6] Han fikk også St. Olavs Orden.
Referanser rediger
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 984[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ole_Wilhelm_Erichsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det meste av info hentet fra Ole Wilhelm Erichsen i Store Norske Leksikon.
- ^ Gjelsvik, Tore (2009). Statens postdampere 1827-1870. I kommisjon: Lyngs bokhandel. ISBN 9788299773317.
- ^ Bratli, Kjell A. (1999). Glimt fra golf og gård. Borre: [Klubben].
- ^ Syversen, Odd Magnar (1986). Kaptein Munk - Olaf Wilhelm Erichsen. no#: Ringstrøms antikvariat. s. 10. ISBN 8290520026.