Wikipedia

Ole Jakob Bae

norsk advokat

Ole Jakob Bae (født 16. januar 1938 på Egge,[1] død 25. februar 2000 i Oslo[2]) var en norsk advokat.[3]

Ole Jakob Bae
Født16. jan. 1938Rediger på Wikidata
Egge
Død25. feb. 2000Rediger på Wikidata (62 år)
Oslo
BeskjeftigelseAdvokat, politiker Rediger på Wikidata
FarOle Bae
BarnTorstein Bae
PartiSosialistisk Venstreparti
NasjonalitetNorge

Bae vokste opp i Steinkjer. Han tok juridisk embetseksamen i 1963 ved Universitetet i Oslo.[1][4] Han arbeidet deretter ved Det juridiske fakultet og som dommerfullmektig i Kviteseid. Han ble advokatfullmektig i Oslo i 1966. I 1973 startet han egen praksis, samtidig som han ble høyesterettsadvokat.[1] I 1977 ble han fast forsvarer i Høyesterett, og førte frem til sin død over 1500 saker for landets høyeste domstol. Han mottok i 2001 Espelands Honnørpris fra Den Norske Advokatforening, posthumt.[5]

Det var en linje i hans arbeid: Han engasjerte seg i saker der overgrep var blitt gjort, og systematisk sto han på de svakes og tapernes side. Det var nok noe klippefast ved ham. Han var alltid til å stole på. I det almenpolitiske sto han med bena fast plantet i et prinsipielt samfunnssyn, der det sentrale var at de svakes posisjon måtte styrkes. Det var på en måte hans livsoppgave, i hans arbeid og i hans politiske liv.

Thomas Mathiesen[6]

Bae spilte i perioden 1975-2000 en viktig rolle i en rekke store saker, som Listesaken, Reitgjerdet-saken, Alta-saken, Ikkevold-saken, Bumerang-sakene, Gleditsch-Wilkes-saken og Liland-saken. Han var blant stifterne av Foreningen for Norsk Kriminalreform (KROM), av Forsvarergruppen av 1977 og Rettspolitisk forening. Han var i en periode styreleder for Senter mot etnisk diskriminering.[6] Han var rådgiver for Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe i strafferettslige spørsmål, og styreleder i SVs partiavis Ny Tid. Ved kommunevalget i Oslo i 1992, ble han av velgerne flyttet fra 75.-plass til første varaplass.[4] Da AP og SV dannet byråd, rykket han opp til fast plass i bystyret.[3]

Han var strateg og tilrettelegger, en bannerfører uten frykt, i retten og i mediene, gjerne leder for et lag der hans generøsitet og uforstyrrelige ro gjorde det til en eneste glede å delta. Det var ikke slik at han aldri hevet stemmen overfor omverden. Det gjorde han - men bare når det var på sin plass. Derfor nøt han også en enestående respekt hos påtalemyndighet, i domstoler og i pressen, som gjerne henvendte seg til ham - og som han henvendte seg til - i spørsmål av rettspolitisk karakter.

Ketil Lund[7]

Bae var sønn av fylkesmann Ole Bae og hustru Else Kleven[1], og far til sjakkspiller Torstein Bae.[6]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Thuesen, Nils Petter (1983). Den norske advokatforening. Aktive medlemmer 1. juli 1982. Oslo: Den norske advokatforening. s. 14. ISBN 8272350122. 
  2. ^ Digitalarkivet. «Ole Jakob Bae Dødsfall i Norge (1947) 1995-april 2001 - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no. Besøkt 3. november 2016. 
  3. ^ a b «Ole Jakob Bae er død». Adresseavisen. 29. februar 2000. 
  4. ^ a b «Ole Jakob Bae er død». VG. 28. februar 2000. Besøkt 3. november 2016. 
  5. ^ «Harald Stabell: Jeg har en enestående mulighet». Advokatbladet. 19. juli 2013. Besøkt 3. november 2016. 
  6. ^ a b c Mathiesen, Thomas (1. mars 2000). «Ole Jakob Bae (nekrolog)». Aftenposten. s. 11. 
  7. ^ Lund, Ketil: Ole Jakob Bae er død. Dagbladet, 28. februar 2000, s.21.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ole_Jakob_Bae&oldid=24240530»