Gleditsch/Wilkes-saken
Gleditsch/Wilkes-saken fra 1982 dreide seg om «to fredsforskeres utgivelse av en forskningsrapport basert på innsamling av opplysninger fra åpne kilder og senere sammenstilling av dem til et helhetsbilde som utgjorde en hemmelighet – puslespilldoktrinen».[1] Lyttestasjoner i Nord-Norge, og deres betydning, var hemmeligheten som ble avslørt.[2] (Saken er blitt forvekslet[2][3] med Loran C-saken, som dreide seg om offentliggjøring av eksistensen til radiosendere brukt til navigasjon.)
De to forskerne Nils Petter Gleditsch og Owen Wilkes ble dømt for overtredelse av straffeloven §§ 90 og 91 til betinget fengselsstraff, bot og saksomkostninger.
Bakgrunn rediger
Owen Wilkes og Nils Petter Gleditsch utga i 1981 boken Onkel Sams kaniner : teknisk etterretning i Norge på Pax forlag.[4] I boken gjorde de rede for hvordan de ved hjelp av åpne kilder – som den norske telefonkatalogen – hadde kartlagt hvor i Norge den militære etterretningstjenesten hadde stasjoner for avlytting av radiosignaler.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «NOU 2003:18 : Rikets sikkerhet. Utredning fra et utvalg under Straffelovkommisjonen oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. desember 2001.». 012001-020025 (norsk). Justis- og politidepartementet. 30. juni 2003. Besøkt 30. april 2023. «Gleditsch/Wilkes-saken dreide seg om to fredsforskeres innsamling av opplysninger fra åpne kilder og senere sammenstilling av dem til et helhetsbilde som utgjorde en hemmelighet. Dette ble publisert, og de to forskerne ble dømt for overtredelse av straffeloven §§ 90 og 91 – den såkalte puslespilldoktrinen.»
- ^ a b Sunde, Inger Marie (2007). «Kunnskap som vernet gode - et essay» (PDF). YULEX 2007. Senter for rettsinformatikk: 179.
- ^ Bokanmeldelse i 2009 av Aage Borchgrevink http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3175421.ece
- ^ Wilkes, Owen, Gleditsch, Nils Petter (1981). Onkel Sams kaniner : teknisk etterretning i Norge. no: Pax. ISBN 8253011423.
Eksterne lenker rediger
- Hellebust, Anders; Aftenposten Morgen – Kronikk (07. april 1988, side 6) (Atekst)