Ole Jacob Sparre

Ole Jacob Sparre
Født6. november 1831[1]Rediger på Wikidata
KristianiaRediger på Wikidata
Død4. november 1889[1]Rediger på Wikidata (57 år)
KristianiaRediger på Wikidata
Barn Christian Sparre, Hans Jacob Sparre, Inga Sparre DahlRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, legeRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Ole Jacob Louis Sparre (født 6. november 1831 i Christiania, død 4. november 1889 i samme by) var en norsk lege og stortingsrepresentant.

LivRediger

Han var sønn av offiseren Hans Jacob Sparre (1794–1887) og Henriette Catschuisca Marguerite Rosalie George (1798–1845). I 1858 ble han gift med Anne Petronelle Enger (1835–1866), datter av urmaker Knud Enger. I 1872 ble han gift med Edvardine Daae Lampe, datter av sogneprest i Strandebarm Claus Ernst Lampe. Han var far til offiseren Christian Sparre (1859–1940) og arkitekten Hans Jacob Sparre (1861–1937).

Sparre ble student fra Christiania katedralskole i 1850 og cand. med. i 1856. Etter eksamen var han lege først i Aurskog og senere i Høland, før han i 1860 ble utnevnt til distriktslege i Rollag. Herfra ble han i 1863 forflyttet til distriktet Ytre Hardanger, med bopel i Strandebarm. Fra 1875 var han stadsfysikus i Bergen. I denne stillingen var han også formann i styret for Bergen kommunale sykehus og ble valgt til formann i kontrollkommisjonen for Bergen bys sinnssykeasyl. Fra 1879 var han også lege ved Bergen tukthus, som senere ble nedlagt.

Alt som lege i Rollag var Sparre medlem av kommunestyret i Nore. I Strandebarm var han formann i herredskommisjonen og ble i 1873 valgt til 4. representant til Stortinget for Søndre Bergenhus amt. Han representerte Bergen på Stortinget fra 1883 til 1889, da han fikk permisjon på grunn av sykdom. Fra 1886 var han formann i Protokollkomiteen. Han var medlem av arbeiderkommisjonen av 1885. I Bergen var han dessuten medlem av formannskapet fra 1880.

Sparresgaten i Bergen er oppkalt etter ham.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, 814
  2. ^ Bergen byleksikon

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger