Olaf Kullmann

norsk offiser og pasifist
Olaf Kullmann
Olaf Kullmann.jpg
Olaf Kullmann, trolig sist på 1920-tallet.
Født2. juli 1892[1]Rediger på Wikidata
StordRediger på Wikidata
Død9. juli 1942[1]Rediger på Wikidata (50 år)
SachsenhausenRediger på Wikidata
Utdannet ved SjøkrigsskolenRediger på Wikidata
UtdannelseOffiser fra Sjøkrigsskolen (1916), cand.jur. (1923)
Beskjeftigelse Marineoffiser og sakfører
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Olaf Bryn Kullmann (født 2. juli 1892Stord, død 9. juli 1942 i Sachsenhausen) var en norsk offiser og pasifist. Han ble fradømt sin stilling i Forsvaret i 1933 etter det som ble kjent som Kullmann-saken, og startet senere Folkereisning mot krig i 1937.

BakgrunnRediger

Under første verdenskrig utdannet Kullmann seg til marineoffiser, og han ble løytnant i 1916. Kullmann var så stasjonert på torpedobåt som fartøyssjef. Etter freden kom begynte han å studere juss, og i 1923 ble han cand.jur. Han arbeidet deretter som sakfører forskjellig steder i landet, før han i 1930 gikk inn i aktiv tjeneste i Forsvaret igjen.[2]

«Kullmann-saken» i 1932Rediger

Utdypende artikkel: Kullmann-saken

Kullmann var nær å skape regjeringskrise høsten 1932 etter å ha holdt et innlegg på en antikrigskonkress i Amsterdam, i det som ble kjent som «Kullmann-saken». Mens han var ansatt i Forsvaret med kapteins grad uttalte han at Sovjetunionen var «verdens fredsgarantist», og oppfordret norske offiserer til streik i tilfelle krig. Tilbake i Norge ble han straks avsatt av marinens overkommando, men fikk samtidig støtte fra Martin Tranmæl og Arbeiderpartiet.[3]

Forsvarsminister Vidkun Quisling valgte å bruke saken til å angripe Arbeiderpartiet, men fikk liten støtte for sin harde linje innad i regjeringen Hundseid. Quisling bad justisminister Asbjørn Lindboe stille Kullmann for retten for «organisert landsforræderi og forberedelse til krigsforræderi»,[3] men til slutt endte det med at det ble opprettet sivilsak mot Kullmann der han ble fradømt sin stilling.

Politisk karriereRediger

Etter «Kullmann-saken» ble han fredsaktivist på heltid, og stiftet blant annet Fredspartiet der han stilte til valg i 1936. I 1937 dannet han Folkereisning mot krig. Han dro til Italia for å demonstrere mot invasjonen av Etiopia, men endte opp med å bli arrestert og utvist.[2]

Under andre verdenskrig fortsatte Kullmann fredsarbeidet, noe som førte til at han ble arrestert av den tyske okkupasjonsmakten i 1941. Etter at han nektet å oppgi arbeidet ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland, der han døde etter tre måneders fangenskap.[2]

Arnulf Øverland har skrevet leilighetsdiktet Olav Kullmann om Kullmann i diktsamlingen Sverdet bak døren.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Olaf Bryn Kullmann, Olaf_Kullmann
  2. ^ a b c Ørnhøi, Stein. «Olaf Kullmann». Norsk biografisk leksikon. snl.no. Besøkt 4. mai 2014. 
  3. ^ a b Høidal, Oddvar (1988). Quisling : en studie i landssvik. Universitetsforlaget. s. 81-82. ISBN 8200184013. 
  4. ^ Øverland, Arnulf (1956). Sverdet bak døren. Oslo: Aschehoug. s. 11.