Olaf Gjerløw
Jens Olaf Gjerløw (født 20. mars 1885 i Stavanger, død 5. desember 1949) var en norsk redaktør. Han var redaktør i Morgenbladet fra 1920 til 1949.
| Olaf Gjerløw | |||
|---|---|---|---|
_OB.F05899.jpg) | |||
| Født | 20. mars 1885[1] Stavanger | ||
| Død | 5. des. 1949[1] (64 år) | ||
| Beskjeftigelse | Avisredaktør | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv rediger
Han var sønn av presten Ole Ohnstad Gjerløw (1845–1924) og Agnethe Hermine Brun (født 1854), og fetter av Lilli Gjerløw. I 1924 ble han gift med Dagmar Helene Jæger (født 1889), datter av litteraturhistorikeren Henrik Jæger.
Han vokste opp i Hamarøy og Vågan, og ble først undervist av en huslærer. Senere ble han elev ved Trondheim katedralskole. I 1903 ble han student som privatist ved Frogner skole. Deretter studerte han klassisk filologi og ble cand. philol. i 1909.
Gjerløw var redaksjonssekretær i Fredriksstad Tilskuer i 1910 og ble høsten samme år ansatt som redaksjonssekretær i Høyres Pressebyrå. Ved siden av underviste han i latin ved St. Hanshaugen skole. Fra 1916 til 1918 var han politisk sekretær i Morgenbladet, hvor han i 1918 overtok som midlertidig sjefsredaktør etter Carl Joachim Hambro, fra 1920 som fast redaktør. Fra 1925 til 1936 var han formann i Den konservative presses forening.
Under 2. verdenskrig ble Gjerløw sammen med Fredrik Ramm stilt for en tysk standrett under unntakstilstanden i Oslo i september 1941. Gjerløw ble dømt til 15 års fengsel, Ramm til livsvarig. Grunnen var at Gjerløw hadde latt Morgenbladet trykke en artikkel av Ramm. Begge ble satt i tukthus i Tyskland. Gjerløw ble løslatt etter fem måneder og vendte tilbake til Norge våren 1942, mens Ramm ble værende helt til han ble syk to år senere og døde på veien hjem. Etter krigen ble den tyske juristen Rudolf Schiedermair dømt i Eidsivating lagmannsrett for sin rolle i standrettssaken mot Gjerløw.
Gjerløw hadde skriveforbud resten av krigen. I 1943 ble Morgenbladet stengt, og Gjerløws stedfortreder Rolv Werner Erichsen arrestert. Etter krigen vendte Gjerløw tilbake til redaktørstillingen i Morgenbladet, men helsen hans var blitt svekket. Han døde etter en operasjon i 1949.
Gjerløw utga det historiske verket Norges politiske historie – Høires innsats fra 1814 til i dag i tre bind (1934–35). I 1948 utga han dessuten en biografi over stattholder Severin Løvenskiold.
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Jens Olaf Gjerløw, Norsk biografisk leksikon ID Olaf_Gjerløw, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Studentene fra 1903. Oslo. 1928.
- Studentene fra 1903. Oslo: (Merkur boktr.). 1953.
- Kildal, Arne (1945). Presse- og litteraturfronten. Aschehoug.