Ola Hole
Ola Hole (født 9. august 1878, død 19. februar 1945) var en gårdbruker, skogeier og fløtningssjef som var NS-oppnevnt ordfører i Ytre Rendal 1941-1944.[1][2][3] Januar–februar 1945 var han varaordfører, mens den tidligere varaordføreren Johannes Olsen Misterosen ble ordfører.[4]
| Ola Hole | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. aug. 1878 Rendalen | ||
| Død | 19. feb. 1945 (66 år) Ytre Rendal | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, tømmerfløter | ||
| Embete | NS-oppnevnt ordfører i Ytre Rendal 1941-1944 | ||
| Parti | Høyre Nasjonal Samling (1936–1945) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hole gikk på 1. brigades underoffisersskole i 1899.[5] Han var eldste sønn på gården Øvre Hole på østsiden av Lomnessjøen, men etter at Sæming Hole kjøpte denne gården i 1900, bosatte han seg på Otnes. Han var forpakter på Ottåsen 1905–08,[6] i en periode da denne gården hadde utenbygds eiere.[7] Han eide Søndre Hagen fra 1908 til 1918.[7] Så drev han gården Utstu Akre i noen år fram til 1927 – etter at mora hadde fått gården tilbake på odelsrett, og kjøpte til sist plassen Øvre Rusten.[7] Utstu Akre ble totalskadd i brann i 1922.[8] Han arbeidet som skogvokter i Osdalen for Rendalen statsallmenning fra 1903,[9] og var også brukt som skogtakstmann.[5] Han var knyttet til tømmerfløtinga i femti år, mye av tiden som fløtningssjef i tverrelva Flena.[10][11]
Han var formann i Ytre Rendal skytterlag i 1905 og 1907.[12] Han satt i 1924 i styret for Ytre Rendal lag av Høyre og Frisinnede Venstre,[13] og deltok i kommunepolitikken som kommunestyremedlem en periode før 1940.[5] Ved stortingsvalget i 1936 sto han på lista til Nasjonal Samling i Hedmark.[14] På samme måte som andre ordførere skrev han i 1942 en rapport til Innenriksdepartementet om hvordan aprildagene i 1940 hadde forløpt. Disse rapportene ble offentliggjort i april 2020.[15] Etter krigen krevde kommunen tilbakebetalt 1759 kr for lønn og andre tap kommunen hadde lidd mens han var ordfører.[16]
NS hadde høyere medlemstall i Østerdalen enn ellers i landet. Flere steder var medlemstilslutningen til NS motivert av arbeidskonflikter i skogbruket og konfrontasjoner med streikende arbeidere, og skogeiere og skogeierrepresentanter var aktive i NS.[17]
Skogeieren og ordføreren Jacob Eriksen Haarset var hans grandonkel.[7]
Referanser
rediger- ^ Lunde, Jon Vegard (1939-) (1998). Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen: 1940-42. Lillehammer: Lunde pressetjeneste. s. 87 og 92. ISBN 8299096634.
- ^ Ola Hole; Gravminner i Norge
- ^ «Ny ordfører i Ytre Rendal». Østlendingen 18. desember 1941. Elverum. 1941. s. 3.
- ^ «Nye ordførere». Glåmdalen 18. desember 1944. Kongsvinger. 1944. s. 2.
- ^ a b c «Dødsfall i Ytre Rendal». Østlendingen 24. februar 1945. Elverum. 1945. s. 2.
- ^ Ola Severinsen Hole; Historisk befolkningsregister
- ^ a b c d Nytrøen, Odd (1970). Ytre Rendal, gard og ætt. s. 245, 362, 434f, 566f, 622.
- ^ «Brann i Y. Rendal». Arbeidets Rett 6. november 1922. Røros. 1922. s. 3.
- ^ Bygdebok for Engerdal. Bind 3. [Engerdal]: [s.n]. 1969. s. 196.
- ^ «Dødsfall». Nationen 27. februar 1945. Oslo. 1945. s. 2.
- ^ «Østlendingen 25. mars 1935». Elverum. 1935. s. 3.
- ^ Vigander, Haakon (1933). Skyttarsaka i Noreg. Hvalstad: Den friviljuge norske skyttarskipnad. s. 424.
- ^ «Partiarbeid». Morgenbladet 7. juli 1924. Oslo. 1924. s. 3.
- ^ Nordanger, Sigmund (1936). Stortingsvalgbok 1936. Oslo: Tiden. s. 22.
- ^ Ordførerrapportene våren 1940; digitalarkivet.no
- ^ «Naziordførerne i Ytre Rendal stilles til ansvar». Østlendingen 20. august 1945. Elverum. 1945. s. 2.
- ^ Hans Henriksen (1976). «Mennesker uten makt». Fra idé til dom : noen trekk fra utviklingen av Nasjonal samling. Universitetsforlaget. s. 68–103. ISBN 8200049965.