Oderfronten var den delen av østfronten som i januar–april 1945 fulgte elven Oder.

Under den enorme Wisla-Oder-offensiven nådde sovjeterne Oder sørøst for Breslau (dagens Wrocław) 23. januar, og ved Küstrin rett øst for Berlin den 30. Deretter var Oderfronten mellom Schwedt og Frankfrurt an der Oder tyskerne siste forsvarslinje øst for hovedstaden. Lenger sør ble Oderfronten gjennombrutt tidlig i februar, men ved Küstrin tok sovjeterne en pause (selv om de klarte å erobre denne byen i mars).

Forsyningslinjene var blitt svært lange, og omslag til mildvær sinket både hæravdelingene og forsyningskolonnene. Den tyske motstanden på andre frontavsnitt var også blitt hardere, og vårflommen gjorde Oder til en betydelig hindring.

Da sovjeterne 16. april satte en ny storoffensiv, som innledet Slaget om Berlin, fulgte østfronten omtrent den senere Oder-Neisse-linjen. Tyskernes forsvar var dyktig ledet, men sovjeterne var knusende overlegne og brøt gjennom etter 3-4 dager. Mellom Stettin og Schwedt, hvor sovjeterne satte inn angrepet 20. april, holdt tyskerne Oderfronten til de den 26. måtte trekke seg vestover.