Obock
Obock (også transkribert Obok eller Ubuk, أوبوك = Awbūk /Aubūk) er en liten havneby ytterst i Tadjourabukten nord i Djibouti og administrasjonssete for regionen og distriktet av samme havn. Byen har om lag 7600 innbyggere. Den ligger ved Indiahavet (Adenbukta), ikke langt sør for Bab el-Mandeb ved innløpet til Rødehavet.
| Obock | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Djibouti | ||
| Areal | 2 km² | ||
| Befolkning | 21 200 (2012) | ||
| Bef.tetthet | 10 600 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 13 meter | ||
 Obock 11°58′00″N 43°17′00″Ø | |||
rediger
Småbyens opprinnelige navn lyder på afar Ḥáyyu eller Ḥayyú («mett»); tidligere var det mangrover her og i tørketider sikret dette at kamelene fikk nok næring til å overleve, bli mette. Franskmennene overtok det som arabiske sjøfolk sa: Oboḫ, avledet av ‘As Ōbóki, som betegnet midtre avsnitt av oued Dár'i.
Historie rediger
I oldtiden var Obock en av de bystater som inngikk i et lukrativt handelsnettverk som sammenknyttet Fønikia, Det ptolemeiske Egypt, Hellas, Partia, Saba, Nabataea og Romerriket.
I middelalderen var Obock (Hayyú) under suktanatat Ifat og aultanatet Adal. Det osmanske rike hadde kontrollen over området fra 1500-tallet til 1800-tallet.
I 1862 ervervet Frankrike Obock fra afarenes sultan, for å kunne etablere en kullstasjon der som skulle betjene deres dampskip. Med dette begynte koloniseringen av det som skulle bli Djibouti. Franskmennene sikret seg dermed en egen kullstasjon i påvente av åpningen av Suezkanalen (1869) som skulle endre seilingsmønstrene dramatisk. I området var alternativet for franskmennene å kjøpe kull i den britiske havnebyen Aden, men i tilfelle krig og kriser var dette et skjørt arrangement.
Stedet ble til å begynne med ikke gjenstand for noen okkupasjon; den ble bare anløpt av de franske flåteenheter som var assignert til Indiahavet. Men i 1881 ankom handelsmannen Pierre Arnoux og etablerte seg der, og han ble fulgt av Paul Soleillet. Obock ble en ekte koloni i august 1884 med Léonce Lagardes ankomst. Han etablerte en administrasjon og utvidet det franske området rundt Tadjouraviken. Obock var dermed hovedsete for det franske Territoire d'Obock. I 1885 hadde Obock 800 innbyggere og en skole. Det ble utgitt frimerker fra Territoire d'Obock. Men ettersom ankringsforholdene ikke var helt gode og dessuten ferskvanntilførselen til dette sted var vanskelig, flyttet de i 1894 kolonialforvaltningen til byen Djibouti, på sørsiden av bukten. Folketallet i Obock gitt sa tilbake.[1]
.jpg)
Småbyen har flyplass, og har ferjeforbindelse til hovedstaden Djibouti.
Kineserne rediger
Obock var antas å bli stedet for den kinesiske flåtebase i Djibouti,[2][3] men havnet på sørsiden av Tadjourabukten.
Litteratur rediger
- Daoud Aboubaker Alwan, Yohanis Mibrathu: Obock, i: Historical Dictionary of Djibouti, Scarecrow Press 2000, ISBN 978-0810838734
- Didier Morin: Ḥáyyu, i: Dictionnaire historique afar (1288-1982), Karthala Editions 2004, ISBN 9782845864924 (s. 191f.)
Referanser rediger
- ^ "Chisholm, Hugh, red. (1911). «Obok». Encyclopædia Britannica. 19 (11th utg.). Cambridge University Press. s. 593.
- ^ Panda, Ankit (29. februar 2016). «Confirmed: Construction Begins on China's First Overseas Military Base in Djibouti». The Diplomat.
- ^ «Defense Ministry's regular press conference on Feb.25». Ministry of National Defense of the People's Republic of China. 15. februar 2016. Arkivert fra originalen 18. mai 2017. Besøkt 24. juli 2020.
