Notheng
Et notheng er et byggverk til tørking av nøter. Disse ble som regel bygd på påler og kledd kun i øvre halvdel. Et notheng er plassert i sjøkanten, slik at nøter lett kan taes i land eller om bord. Notheng var byggverk som ble tatt i bruk på 1900-tallet da nøtene ble større enn før.[1] Tidligere ble nøtene lagt utover et egnet landareal for å tørkes. Et notheng kan også brukes til oppbevaring av nøter for kortere tid. Men vanligvis ble nøter som ikke ble brukt oppbevart i ei notbu eller en sjøbod.
Notheng ble benyttet både til landnøter og til snurpenøter. Nøter var kostbare og store fiskeredskaper, og nothengene var store bygninger. Ofte var det samme eierskap til not, fartøy og notheng. Det kunne være flere eiere som gikk sammen i et notlag, eller det kunne være en eier.
Regelmessig tørking av nøter var en nødvendighet da redskapene var laget av tekstilt materiale, hamp eller bomull. Dette var viktig for god holdbarhet selv om redskapene var barket. Redskaper laget av kunstfiber trenger ikke tørkes på samme måte - og nothengene er derfor unødvendige bygninger i moderne fiskeri.
De fleste notheng langs kysten er borte, men noen er også blitt bevart og restaurert.[2] Noen er også ombygd til selskapslokaler.
Referanser rediger
- ^ Veiviser til Vestlandets fiskerihistorie : om fiskeriene før og nå s. 95-96, ISBN 8273260623
- ^ Nytt liv til gamle sjøhus, Vestnytt, 15. juni 2018
Litteratur rediger
- Karl Ragnar Gjertsen: Byggeskikk i Kyst-Norge. Artikkel Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring - årbok 1996.