Norske fiskerier

Norge kommer på tiendeplass blant verdens største fiskerinasjoner, med en total fangst på 2,6 mill. tonn i 2003 (oppdrettsfisk ikke inkludert). Målt i eksportverdi kommer Norge på tredjeplass, etter Kina og Thailand.

Bestandsutvikling

Bestanden av norsk vårgytende sild ligger for tida godt over det nivået som havforskerne anser som en føre-var-grense.

Lodda i Barentshavet har etter et høyt nivå på 1970-tallet vist en sterkt svingende bestandsutvikling, og er for tida i en kritisk tilstand. Sammenbruddet skyldes sannsynligvis ikke overfiske, men har å gjøre med økt beitepress fra torsk og sild. Den norsk-russiske fiskerikommisjonen har etter råd fra ICES vedtatt å forby fiske på lodde.

Gytebestanden av nordøstarktisk torsk ligger over føre-var-nivået. Forskerne mener likevel at kvotene er høyere enn de bør være. Fangstene har i tillegg ligget godt over kvotene i flere år. Ulovlig fiske er et stort problem.

Bestanden av kysttorsk er i nedgang. Den er redusert fra 300 000 tonn i 1994 til 60 000 tonn i 2005. ICES har anbefalt at fisket stoppes, men den norsk-russiske fiskerikommisjonen har likevel gitt tillatelse til en mindre kvote.

Nordsjøsilda har på 2000-tallet vist en gledelig økning, etter nær totalt sammenbrudd på grunn av overfiske på 1970-tallet..

Bestandene av bunnfisk i Nordsjøen har ligget på et lavt nivå i lang tid. Torskebestanden er hardt beskatta, og er i dag på et historisk lavmål. Norge og EU har likevel tillatt fortsatt fangst. Sei og hyse har hatt en positiv utvikling i seinere år. Bestandene av industrifiskeartene øyepål og tobis er usikre, men vurderes å være lave.

Bestanden av nordøstatlantisk makrell i Nordsjøen og Norskehavet anses nå å være lavere enn føre-var-grensa. Bestandene av uer og blåkveite er lave, mens industrifisken kolmule ser ut til å være i god forfatning, til tross for hard beskatning.

Økonomi og sysselsetting

Antallet fiskere er gått jevnt tilbake siden før krigen. Ved utgangen av 2004 var det registrert 15 000 fiskere, mot 125 000 i 1939.

Ifølge nasjonalregnskapet bidro fiske, fangst og oppdrett med 6,2 milliarder kr (0,4 %) til bruttonasjonalproduktet i 2004. Førstehåndsverdien av fisk fra tradisjonelle fiskerier var 10,4 milliarder kr. i 2004.

Målt i fangstverdi er torsken det klart viktigste fiskeslaget, med en førstehåndsverdi på 2,5 milliarder kr. På de neste plassene kommer sild og brisling (1,9 mrd), makrell (1,2 mrd.), skalldyr og skjell (900 mill.) og sei (800 mill.) I fangstmengde er kolmule o.a. industrifisk klart størst, men verdien utgjør under 1 milliard kr.

Regulering av fisket

For å sikre fiskebestandene mot overfiske er alt fiske kvoteregulert. Den norske kvoten for hvert enkelt fiskeslag blir satt etter anbefaling fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES) og i samråd med andre stater. Kun en tidel av bestandene i norske farvann er særnorske bestander. Fiskeri- og kystdepartementet deler totalkvoten mellom trålerflåten og kystfiskeflåten, og deretter på de ulike fartøygruppene og det enkelte fartøy. For havfiskeflåten har deltakelsen i fisket lenge vært regulert gjennom konsesjoner. Fra sesongen 1989/90 ble det også innført konsesjonsordning i kystflåten – først for torskefisket og fra 1997 også for andre fiskeslag.

Kystflåten er delt i to grupper. For å få fiske i gruppe I må en kunne vise til tidligere aktivitet i fiskeriene. I tillegg er det adgang til å fiske i en åpen gruppe (gruppe II), men fartøyenes kvote i denne gruppa er vesentlig mindre enn for fartøyene i gruppe I. Hvert enkelt fartøy tildeles enten en maksimalkvote eller en fartøykvote. En maksimalkvote er en kvote gitt til hvert enkelt fartøy i et fiske med overregulering. Overregulering betyr at summen av tildelte kvoter er høyere enn det totale kvantum som kan fiskes av gruppa. Dette fører til at fisket kan bli stoppet for alle fartøy i gruppa før det enkelte fartøyet har fisket sin kvote. En fartøykvote er en kvote gitt til hvert enkelt fartøy med ingen eller lav overregulering. Fartøykvoten er en garantert årlig kvote, og fisket vil derfor ikke bli stoppet før det enkelte fartøy har fisket sin kvote.