Norsk Tipping

statlig lotteriselskap i Norge
(Omdirigert fra «Norsk Tipping AS»)

Norsk Tipping AS er et heleid statlig aksjeselskap underlagt Kulturdepartementet. Selskapet ble stiftet i 1947 og har hovedkontor på Hamar.

Norsk Tipping AS
Norsk Tippings hovedkontor på Hamar
Offisielt navnNorsk Tipping AS
Org.formAnnet foretak ifølge særskilt lov
Org.nummer925836613
BransjeLotteri, hasard
Etablert1948
Eier(e)Kultur- og likestillingsdepartementet
HovedkontorHamar
LandNorge
StyrelederSylvia Brustad
Adm.dir.Tonje Sagstuen (27. november 2023)[1]
Antall ansatte440 (2022)
Salgsinntekter46 702 mill. kr (brutto salg) (2022)
Omsetning8 989 (spillinntekter minus premier) (2022)
Resultat6 582 mill. kr (2022)
Nettstedwww.norsk-tipping.no

Norsk Tipping har statlig, nasjonalt monopol på en rekke pengespill, og Kulturdepartementet avgjør selskapets spilleregler og hvor stor andel av innsatsbeløpet som skal gå til gevinster. Selskapets overskudd, de såkalte spillemidlene, fordeles i dag mellom idrett, kultur og humanitære formål. Midlene til idrettsformål fordeles av regjeringen, mens midler til kulturformål fordeles med to tredeler av Stortinget og en tredel av regjeringen. Gjennom Grasrotandelen kan i tillegg den enkelte spilleren gi et beløp tilsvarende 7 prosent av egen innsats til en lokal klubb eller forening.

Selv om selskapets overskudd sørger for grunnleggende finansiering av deler av frivillig virksomhet i Norge, er det selskapets sosialpolitiske formål som er det viktigste. Dette er regulert gjennom Lov om pengespill, der § 1 slår fast følgende:

(…) «Loven skal sikre at pengespill avholdes i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative konsekvenser av pengespill, samtidig som det legges til rette for at overskuddet fra spillene kan gå til formål som nevnt i § 10.»

Norsk Tippings enerett er begrunnet med at pengespill har potensial til å skape sosiale problemer for kundene, og det har vært bred politisk enighet om at sterk statlig regulering av pengespill er nødvendig av forbrukervern-hensyn. Eneretten er oppe til diskusjon med jevne mellomrom og flere partier har tatt til orde for å slippe til flere aktører, f.eks. gjennom lisensiering. Lotteritilsynet har i en utredning 2015 konkludert med at enerettsmodellen trolig er den beste for å forebygge pengespill-problemer, mens en annen statlig utredning konkluderer med at det neppe blir mer penger til overskuddsformålene ved en liberalisering av markedet. En utredning finansiert av den private spillbransjen hevder det motsatte. I desember 2016 la regjeringen fram stortingsmeldingen «Alt å vinne». Der konkluderte Regjeringen med at enerettsmodellen skal videreføres.

Historie rediger

 
Skilt hos kommisjonær.

I England ble profesjonell fotball innført i 1882, og den engelske liga ble startet i 1888. Det la grunnlaget for de første private, engelske tippeselskapene. Organisert spilling på idrett begynte i Skandinavia i 1920-årene, og de første illegale tippeselskapene spredte seg fra Sverige til Norge. Som motvekt mot dette ble det i Sverige i 1934 etablert et offentlig tippeselskap – hvoretter en del av de illegale selskapene flyttet seg til Norge.

I 1935 ble ideen lansert om å opprette et legalt tippeselskap under statlig kontroll i Norge, men forslaget ble nedstemt i 1937. Først i 1941 ble Det Norske Tippeselskap startet – av det daværende Departement for arbeidstjeneste og idrett. Men NS-tiltaket ble boikottet og måtte innstille allerede i 1944.[2] Straks etter frigjøringen ble tanken tatt opp igjen, denne gang av Norges Idrettsforbund. Forslaget ble vedtatt, og 24. oktober 1946 ble Norsk Tipping dannet. Virksomheten ble startet i ei brakke fra krigens dager ved Nedre Smestad Dam i Oslo, men ble besluttet flyttet til Hamar i september 1962 av Finansdepartementets «Utvalg til behandling av spørsmålets om utflytting av statsinstitusjoner fra Oslo». Flyttingen ble gjennomført i 1975.

Lørdag 13. mars 1948 var det klart for den første spilleomgangen, med tolv engelske kamper på kupongen. Rekkeprisen var 25 øre og omsetningen stoppet på 52 892,50 kroner. En av kampene ble ikke spilt, så det ble utbetaling på elleve, ti og ni rette. Premien for elleve rette var 4 407 kroner. Omsetningen økte jevnt, fra vel 18 millioner i selskapets første driftsår til 96 millioner etter ti års drift.

Selskapets internettsider ble lansert i januar 1999, med resultatservice og daglig oppdatert informasjon for spillere og andre interesserte. Etter å ha testet løsningen i et drøyt år, åpnet Norsk Tipping i mai 2002 for spill via Internett. Man benytter en egenutviklet smartkortteknologi for identifikasjon av spillere. Fra oktober 2005 er smartkortteknologien tatt i bruk også for kundene som spiller hos kommisjonær. Kundene får dermed tilgang til sine spill og premier både hos kommisjonær og via elektroniske kanaler. Fra nyttår 2006 har selskapet permanent konsesjon for formidling av de fleste av spillene via mobiltelefon, og i november 2005 åpnet selskapet denne muligheten.

Den 12. juni 2003 vedtok Stortinget å gi Norsk Tipping enerett til å drive spilleautomater i Norge fra 2006.[3] Driften av de nye automatene kom i gang i løpet av 2008.

Fra en omsetning på vel 37 millioner kroner i selskapets første hele driftsår i 1949, passerte Norsk Tipping 2 milliarder kroner i samlet årsomsetning i 1986, 3 milliarder i 1988 og 4 milliarder i 1991. I 2013 var selskapets brutto omsetning mer enn 21 milliarder kroner.

Den 24. november 2009 ble Lars Sponheim utnevnt til styreleder av Kulturdepartementet, dette på grunn av at Sigbjørn Johnsen ble utnevnt til ny finansminister.[4] Sponheim satt som styreleder til generalforsamlingen i 2015, da Linda Bernander Silseth overtok. Silseth satt til 2023, da Sylvia Brustad overtok som styreleder.

Den 10. februar 2011 ble det innført 18-årsgrense på alle spill hos Norsk Tipping. Fra 3. oktober 2016 er det innført tapsgrenser på tvers av alle spill, og en maksimal tapsgrense på 20.000 kroner på en måned.

Torbjørn Almlid overtok som direktør i Norsk Tipping fra 1. januar 2009. Han ble etterfulgt av Åsne Havnelid, som overtok som adm. dir. 3. oktober 2016. Thor Gjermund Eriksen overtok som adm. dir. fra 12. september 2022, men han satt bare til 31. august 2023, da han tok jobben som adm.dir. i BaneNor. Fra 1. september 2023 ble Tonje Sagstuen konstituert administrerende direktør, og Sagstuen fikk jobben permanent fra 27. november 2023.

Overskudd rediger

Hele Norsk Tippings overskudd går til formål som idrett, kultur og frivillige, humanitære organisasjoner. Pengene fordeles av regjeringen og kulturdepartementet etter en fordelingsnøkkel som er lovfestet i Lov om pengespill[5]. Denne nøkkelen, den såkalte tippenøkkelen, har vært endret flere ganger, og per 2015 får idretten 64 %, kultur 18 % og humanitære, frivillige organisasjoner 18 %. Før fordeling etter denne nøkkelen, trekkes 6,4 prosent som går til helse- og rehabiliteringsformål (Stiftelsen Dam). I tillegg fordeles overskuddet fra Belago (spillterminaler i bingohaller) til bingohallenes overskuddsformål. Grasrotandelen gir den enkelte kunde mulighet til å fordele noe av overskuddet. Denne ordningen gir den enkelte spillere mulighet til å fordele et beløp tilsvarende sju prosent av egen spill-innsats til en lokal klubb eller forening som spilleren selv velger.[6] Denne fordelingen går ikke utover spillerens innsats eller eventuelle premier.

Betalingsforbudet rediger

Den 1. juni 2010 innførte Norge et forbud mot pengetransaksjoner mellom norske banker og enhver form for utenlandske spillselskaper. Norge er det eneste landet i Europa som har innført et betalingsforbud, et forbud som krever norske banker og kredittinstitusjoner å stenge all form for overføring til utenlandske konkurrenter av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Noen av de utenlandske spillselskapene har dog løsninger som gjør at det fortsatt er mulig for nordmenn å spille hos dem.[7]

Den 7. mai 2018 vedtok Stortinget å begrense norske spilleres tilgang til utenlandske spilleselskaper på nettet[8]. Tiltaket har som mål å beskytte Norsk Tipping fra utenlandsk konkurranse. Allikevel er det mange som tror[av hvem?] det kun er et spørsmål om tid før monopolet avvikles. Dette har nå skjedd både i Sverige og Danmark[9] som før hadde tilsvarende ordninger. Ved å tillate konkurranse, og innvilge private aktører lisens til å operer fullt lovlig i Norge vil man kunne skattlegge nordmenns spilleutgifter som nå forsvinner til selskaper med lisens fra andre land[10], som for eksempel Malta.[omstridt ]. Offentlige utredninger viser imidlertid at det totalt sett neppe blir mer penger til formålene ved en slik modell.

Nettbaserte spill rediger

I 2012, fikk Norsk Tipping i oppdrag fra Kulturdepartementet å lansere nettbaserte spill for å kanalisere nordmenns spillelyst inn i tryggere omgivelser. Ettersom uregulerte spillselskaper omsetter for milliarder av kroner hvert år, er ambisjonen å tilby samme typer spill, men i trygge rammer og begrensninger. I tillegg går overskuddet til gode formål som Norsk Tippings øvrige inntekter.

Nettsatsingen forøvrig består av et stort spillutvalg[11], og inkluderer blant annet følgende kategorier:

  • Hjulspill
  • Bordspill
  • Video Poker
  • Lotterier
  • Sport
  • Flax
  • Bingoria

KongKasino rediger

2016 ble Norsk Tippings kasinosatsning KongKasino lansert. Her finnes ca 350 casinospill med spilleautomater og varianter av de klassiske bordspillene som Blackjack og Roulette. De forskjellige spillene er kategorisert i Hjulspill, Bordsspill, Spill med Jackpot og Alle spill. Noterbart er at det ikke finnes et live casino. De har brukt spill fra spillerutviklerne NetEnt, PushGaming og IGT.[12]

Styre rediger

Styreledere


Styret for Norsk Tipping fra 2023:

  • Sylvia Brustad (leder)
  • Per Olav Monseth (nestleder)
  • Linda Wøllestad Westbye
  • Aysegül Cin
  • Dag Westby
  • Kristin Ward Heimdal
  • Thomas Breen
  • Tonje Leidland (ansattvalgt)
  • Pål Enger (ansattvalgt)
  • Petter Torgerhagen (ansattvalgt)

Spill rediger

Norsk Tipping har følgende spill:

Tidligere spill
  • Måltips
  • Pengelotteriet
  • Momento (august 2023 til mars 2024)

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ https://www.nrk.no/innlandet/sagstuen-konstituert-ny-norsk-tipping-sjef-1.16515863.
  2. ^ https://okkupasjonen.no/9302-2/
  3. ^ «Historie om spilleautomater». nye-casinoer.com (norsk). Besøkt 17. mai 2019. 
  4. ^ NRK.no – Glad og overrasket (Av Aslak Ballari og Øyvind Grosvold. Publisert og besøkt 24. november 2009
  5. ^ Lov om pengespill
  6. ^ Roar Jødahl, Anne Siri Nørstebø (4. desember 2017). «Nå blir Grasrotandelen mer verdt!». Norsk Tipping. Besøkt 29. januar 2018. 
  7. ^ Tipping.com – Alt om betalingsforbudet (Publisert og besøkt 1. juni 2010
  8. ^ «Dette betyr det nye stortingsvedtaket for deg som spiller på utenlandske spillselskaper». Dagbladet.no (norsk). 7. mai 2018. Besøkt 20. august 2018. 
  9. ^ «Er det lov med online casino i Norge? - klikk her for svar!». Bingoguiden.net. Besøkt 20. august 2018. 
  10. ^ «Er det lov med online casino i Norge? - klikk her for svar!». Bingoguiden.net. Besøkt 20. august 2018. 
  11. ^ «Spillutvalget på nett» (norsk). NorgeCasino.com. Besøkt 19. desember 2014. 
  12. ^ «Norsk Tipping - hvor bra er de sammenlignet med konkurrentene». Besøkt 22. november 2022. 

Litteratur rediger

  • Norsk Tipping A/S 1948 - 1973 : I idrettens og vitenskapens tjeneste, redaksjon Leif K. Nilsen og Odvar Moen. Oslo 1973.

Eksterne lenker rediger