Lotto (Norge)
Lotto er et sjansespill som i Norge arrangeres av Norsk Tipping hver lørdag. Spillet ble lansert i Norge 19. april 1986[1] etter å ha vært det mest populære spillet i de fleste land i Europa gjennom mange år. Fra 1987 har Lotto-trekningen vært fast på NRK.
Spillet er et lotteri der deltagerne skal velge ut syv tall som de antar vil bli trukket ut som vinnertall av totalt 34 tall. I tillegg til de syv vinnertallene trekkes ett tilleggstall. Den første superlottotrekningen[klargjør] gikk på lufta 7. april 2012.
Da Lotto ble startet var rekkeprisen én krone. Den ble hevet til to kroner i 1990 og tre kroner i 1997, fire kroner i 2006 og fem kroner i 2015. I 2006 ble den første trekningen i «Millionsjansen» gjennomført. 17. februar 2007 innførte man også «Røver’n» i «Millionsjansen». Lotto har premierekorden i Norge – i uke 14 i 2001 vant et spillelag fra Stange i Hedmark 20 millioner kroner, da de var alene om å ha syv rette. I uke 19 i 2003 ble rekorden tangert, og denne gang var det en mann fra Enebakk som var alene om å vinne 20 millioner kroner. Sommeren 2006 ble denne rekorden igjen overgått med en premieutbetaling på 25 millioner kroner til en mann fra Mo i Rana.
Den teoretiske sjansen for å vinne er ca. 2 % (109 936:5 379 616), mens vinnersannsynligheten for førstepremien er 1:5 379 616. Hvis ingen har syv rette, overføres førstepremiepotten til neste ukes førstepremiepott; dette kalles «Gull-Lotto».
I Norge er LOTTO registrert som et varemerke. Siden 2004 har det også vært lotterier, pengespillvirksomhet og spilltjenester tilbudt på nett.[2]
Premiefordeling rediger
| Premiegruppe | Premieandel[3] |
| 7 rette | 37,2 % |
| 6 rette + 1 tilleggstall | 5,25 % |
| 6 rette | 5,5 % |
| 5 rette | 6,0 % |
| 4 rette | 38,0 % |
| Millionsjansen | 8,05 % |
50 prosent av innsatsbeløpet i Lotto skal gå tilbake til spillerne i form av premier, mens 50 prosent beholdes av selskapet for å dekke kostnader og generere overskudd.
Rekordpremier rediger
- 216 125 520 kroner, 15. mai. 2013, Vikinglotto[4]
- 25 000 000 kroner 1. juli 2006[5]
Vinnersannsynligheter rediger
Lotto i Norge har følgende sannsynligheter for gevinst per rekke:
| Premiegruppe | Sannsynlighet | Tilnærmet |
| 7 rette | 1:5 379 616 | 0,0000186 % |
| 6 rette + 1 tilleggstall | 7:5 379 616 | 0,000130 % |
| 6 rette | 182:5 379 616 | 0,00338 % |
| 5 rette | 7371:5 379 616 | 0,137 % |
| 4 rette | 102 375:5 379 616 | 1,903 % |
Sannsynligheten for ikke å få gevinst er ca. 97,956 % (5 269 680/5 379 616). Det vil si at ca. hver 50. rekke gir gevinst.
Populære rekker rediger
Ved trekningen 1. oktober 2011 var det hele 21. rekker som gikk inn på lottokupongen med tallene 8 – 13 – 14 – 15 – 20 – 26 – 32. Tallene gir da formen som et latinsk kors, og den opprinnelige potten på 16,2 millioner ble fordelt på 21 med en premieutbetaling på 772.895 kroner for 7 rette. Norsk Tipping publiserte da også de 10 vanligste rekkene som blir sendt inn og den teoretiske utbetalingen den ville gitt ved 7 rette.[6]
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 |
| 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 |
| 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 |
| 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 |
| 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 |
| 31 | 32 | 33 | 34 |
|
1.
Antall rekker spilt: 1 938
|
2.
Antall rekker spilt: 1886
|
3.
Antall rekker spilt: 1681
|
4. Antall rekker spilt: 1448
|
5. Antall rekker spilt: 1400
|
|
6. Antall rekker spilt: 1261
|
7. Antall rekker spilt: 1180
|
8. Antall rekker spilt: 993
|
9. Antall rekker spilt: 972
|
10. Antall rekker spilt: 964
|
Referanser rediger
- ^ «Lotto fyller 25 år». NRK. 15. april 2011. Besøkt 19. april 2016.
- ^ Kaasin, Julius Berg. «Oslo tingrett: Varemerket LOTTO ikke ugyldig eller degenerert». www.iptrollet.no. Besøkt 22. november 2017.
- ^ Norsk Tipping: Premieandeler Arkivert 9. februar 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Her er den nye lotto-rekorden: 216.125.520 kroner, Bergens Tidende, 15. mai 2013.
- ^ Aftenposten, 1. juli 2006
- ^ Norsk Tipping: Kors ga 21 lotto-vinnere[død lenke]
Eksterne lenker rediger
- Norsk Tipping
- Spilleregler Arkivert 14. juli 2015 hos Wayback Machine. (PDF-fil)
- Norsk Tipping om Lottos historie