Norsk Data
Norsk Data (ND) var en norsk produsent av minidatamaskiner, stiftet 7. juli 1967 og nedlagt i 1992.[1]
| Norsk Data | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Bransje | Dataindustri | ||
| Etablert | 1967 | ||
| Opphørt | 1992 | ||
| Etterfølger(e) | Novit, Telenor Novit, Evry | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Land | Norge | ||
| Produkt(er) | minidatamaskin | ||
| Grunnlegger(e) | Lars Monrad-Krohn, Per Bjørge, Rolf Skår | ||
Historie rediger
Selskapet ble etablert som ⅍ Nordata – Norsk Data Elektronikk av Lars Monrad-Krohn, Per Bjørge og Rolf Skår, som hadde forlatt Forsvarets forskningsinstitutt. Der de hadde utviklet SAM (1962–67) som var grunnlaget for den første maskin, en Nord-1 levert til Norcontrol (1967).
Administrerende direktør var Lars Monrad-Krohn (1967–72), Kolbjørn Johansen (1972–77), Rolf Skår (1977–89) og Erik Engebretsen (1989–92). Navnet ble endret til ND i 1976.
ND ble en signifikant leverandør av minimaskiner til mange forskningsprosjekter, og spesielt til CERN i Genève hvor de i 1972 ble valgt som leverandør til partikkelakseleratoren SPS som kom i drift i 1976.[2] ND hadde også en stor kontrakt med Singer for leveranse av datamaskiner til flysimulatorer, som blant annet F-16-simulatoren.
ND ble også en stor leverandør til offentlig sektor i Norge så vel som universiteter og andre innen utdanningssektoren.[trenger referanse]
ND ble det første norske selskap notert på London Stock Exchange (1981) og NASDAQ (1983). Man antok et stort vekstpotensiale, ikke ulikt «dot-com» bølgen (2000), som innebar utstrakt bruk av aksjeopsjoner til å belønne ansatte, men det ble hardt rammet av krakket 19. oktober 1987, og aksjekursen tok seg aldri opp igjen etter dette, på tross av at omsetningen fortsatt var stor.[trenger referanse]
Etter en lengre tid med stor suksess startet NDs nedgang tidlig på 1990-tallet, i stor grad fordi de ikke hadde sett for seg hvilken innvirkning PC-en ville ha på markedet. I markedet for minidatamaskiner fikk ND sterkere konkurranse fra Unix-maskiner. Det offentlige FUNN-prosjektet, med ND-maskiner utplassert i distriktene (1989), mislyktes da maskinene ikke lenger var konkurransedyktige.[trenger referanse]
I nedgangstiden ble selskapet først delt opp i mindre selvstendige forretningsenheter, såkalte «partners», og det ble foretatt en drastisk nedbemanning i to hovedrunder. Til slutt ble selskapet lagt ned, men deler av teknologiutviklingen ble videreført av Dolphin ICS.[trenger referanse]
Nøkkelår i Norsk datas historie rediger
- 1967: Norsk data stiftes, Nord-1 leveres til Norcontrol
- 1968: Ni Nord-1-maskiner selges
- 1971: Inngår kontrakt med Meteorologisk institutt
- 1972: Kontrakt med Cern i Sveits. Nord-5 lanseres
- 1973: Nord-10 lanseres
- 1977: Kontrakt for F-16 flysimulator
- 1981: Børsnotering i London
- 1982: Børsnotering i New York
- 1986: Planene om fusjon med Nixdorf skrinlegges
- 1992: Norsk data nedlegges
Maskinvare rediger
Viktige Norsk Data datamaskinmodeller var:[trenger referanse]
- Nord-1, 16-bit minimaskin lansert i 1968, kjørte Nord TSS (se under) fra 1971
- Nord-2B
- Nord-5, 32-bit supermini lansert i 1972
- Nord-9
- Nord-10, 16-bit mini lansert i 1973
- Nord-10S, Nord-10 forbedret med cache og paging.
- Nord-12
- Nord-20
- Nord-50, andre generasjon 32-bit supermini i 1975
- Nord-100, 16-bit, fra 1978
- Nord-100/CE
- ND-100 Compact, siste leveranse 2001
- ND-120CX
- ND-Satellite
- ND-500, tredje generasjon 32-bit supermini i 1981
- ND-505, 28-bit maskin tillatt gjennom CoCom embargoen
- ND-510/CX
- ND-520
- ND-530
- ND-540
- ND-550
- ND-570/CX, verdens raskaste 32-bit supermini i 1983, 7.1 Whetstone MIPS
- ND-5000, fjerde generasjon 32-bit supermini i 1987
- ND-5700
- ND-5850, femte generasjon 32-bit supermini i 1987
- ND-5904
Programvare rediger
Norsk Data tilbød også et utvalg av system- og applikasjonsprogramvare:
- Nord TSS – Nord tiddelingssystem fra 1971, for Nord-1 og tidlige Nord-10.
- SINTRAN II – Et sanntidssystem for Nord-1 og tidlige Nord-10.
- SINTRAN III – operativsystem for Nord 10 og seinere modeller, fra 1973, III/VS i 1974
- SIBAS databasesystem i 1975
- Fortran kompilator. Diverse utgaver
- BASIC kompilator. Diverse utgaver
- Cobol kompilator
- Pascal kompilator utvikla i Kiel, Tyskland
- MAC (Har ikke noe med Macintosh å gjøre) – ND's assemblerspråk
- Nord PL – Et programmeringsspråk utviklet av ND – en mellomting mellom et 3. generasjonsspråk og et assemblerspråk.
- QED – Linjeorientert teksteditor
- PED – sideorientert teksteditor
- NOTIS – integrert tekstbehandling- og databasepakke
- FOCUS - forms oriented language and software
Trivia rediger
- WWW-arkitekt Tim Berners-Lee skrev Enquireprogrammet på en SINTRAN III minimaskin i CERN.
Litteratur rediger
- Heradstveit, Per Øyvind (1985). Eventyret Norsk Data. Stenersen. ISBN 8272010402.
- Steine, Tor Olav (1992). Fenomenet Norsk Data. Universitetsforlaget. ISBN 8200215016.
Referanser rediger
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. januar 2016. Besøkt 14. oktober 2015.
- ^ «Adjudication Concerning the Computer System for the 300 GeV Accelerator» (PDF). CERN. 19. desember 1972. Besøkt 12. oktober 2019.