Åpne hovedmenyen
Normandie, inkludert Kanaløyene, med normanniske navn

Normannisk (normannisk: Normaund, fransk: Normand, guernésiais: Normand, jèrriais: Nouormand) er et romansk språk og et av Oïl-språkene. Betegnelsen «normanner-fransk» er også stundom benyttet for å beskrive det, noen ganger for ikke bare beskrive det moderne normanniske språket som snakkes i Normandie, men også det administrative språket til anglo-normannere og en form for juridisk fransk i England. Normannisk er nært beslektet med fransk språk. I vikingtiden/middelalderen fikk språket en del lånord fra norrønt språk. Som følge av normannernes erobring av England i 1066 har språket påvirket først mellomengelsk, og til sist også moderne engelsk språk. For en stor del er skriftlig normannisk og moderne fransk gjensidig forståelig.

Geografisk spredningRediger

Normannisk er talt på fastlandet i Normandie i Frankrike hvor det ikke har en offisiell status, men blir klassifisert som et regionalt språk.

Kanaløyene har normannisk språk utviklet seg uavhengig, men ikke i isolasjon og blir gjenkjent som jèrriais (på Jersey), guernésiais eller Guernsey-fransk (på Guernsey) og sercquiais (eller sarkese på Sark). Jèrriais og gèrnésiais er anerkjent som regionale språk av de britiske og irske myndigheter innenfor rammene av det britisk-irske rådet.

Sercquiais er faktisk en etterkommer av jèrriais fra 1500-tallet som ble talt av kolonister som bosatte seg på den ubebodde øya. Den siste innfødte taleren av auregnais, det normanniske språket på Alderney, døde på 1900-tallet. Dialekten Herm (en øy mellom Guernsey og Sark) har også gått inn på en ukjent dato.

Tre ulike standardiserte rettskrivninger er i bruk: kontinental normannisk, jèrriais, og gèrnésiais. Disse representerer ulik utvikling og spesielt litterær historie av normannisk variasjoner. Normannisk kan derfor bli beskrevet som plursentrisk språk.

I dag er normannisk språk sterkest på minst tilgjengelige områder i Normandie, Kanaløyene, Cotentin, eller Cherbourghalvøya i vest, og Pays de Caux (Cauchois) i øst på Normandie. Lett tilgang til Paris og som et feriested på kysten for franskmenn, som Deauville, på 1800-tallet har ført til en fragmentering av språket og betydelig mindre særegen normannisk kultur.

Den anglo-normanniske dialekten av normannisk var språket for statsadministrasjonen i England som utviklet seg etter 1066. Det etterlot en arv av juridisk fransk språk (Law French) i språket ved engelske rett (skjønt også påvirket av parisisk fransk). På Irland forble normannisk sterkest i området sørøst av Irland hvor normannerne invaderte i 1169.

Noen setninger på normanskRediger

  • Euj prêche normaund = jeg snakker normannisk
  • Euj m'acache à men hus = jeg er hjemme igjen
  • P'tête byin qù'veire, p'tête byin qù'nennin = kanskje ja, kanskje nei

For eksempel sier man mei på normannisk istedenfor å si moi som på fransk.

LitteraturRediger

  • Essai de grammaire de la langue normande, UPN, 1995. ISBN 2-9509074-0-7.
  • V'n-ous d'aveu mei? UPN, 1984.
  • La Normandie dialectale, 1999, ISBN 2-84133-076-1
  • Marie, Alain (2005): Les auteurs patoisants du Calvados, ISBN 2-84706-178-9.
  • Lebarbenchon, Roger Jean (1991): Les Falaises de la Hague, ISBN 2-9505884-0-9.
  • Vaneille, Jean-Louis: Les patoisants bas-normands, n.d., Saint-Lô.
  • Dupont, André (1992): Dictionnaire des patoisants du Cotentin, Société d'archéologie de la Manche, Saint-Lô.
  • Jennings, Geraint; Marquis, Yan (2011): The Toad and the Donkey: an anthology of Norman literature from the Channel Islands, ISBN 978-1-903427-61-3

Eksterne lenkerRediger

 Denne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.