Wikipedia

Guernésiais

Guernésiais, også omtalt som dgèrnésiais, Guernsey-fransk, eller Guernsey-normannisk-fransk, er den varianten eller dialekten av normannisk som snakkes på øya Guernsey, en av Kanaløyene i Den engelske kanal. Den er tidvis omtalt på øya selv som kun «patois»[2] og i andre sammenhenger kan det omtales upresist som kun «normannisk». Som et av Oïl-språkene, de de gallisk-romanske språk (franske språk/dialekter) som hadde sin opprinnelse i de nordlige områdene av romersk Gallia, har også guernésiais sine røtter i latin, men har også fått sterke innflytelse fra både norrønt og engelsk ved ulike tider i historien.

Guernésiais
Guernésiais
RegionGuernsey
Antall brukere200 (2011)[1]
Lingvistisk
klassifikasjon		Indoeuropeisk
Romansk
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Videre inndeling
InndelingItalisk
Romansk
Vestromansk
Galloromansk
Langues d'oïl
Normannisk
Guernésiais
UrspråkLatin
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Språkkoder
ISO 639-2roa
ISO 639-5
Hierarki		roa
ine : itc : roa
Glottologdger1238
Portal: Språk
Guernésiais på Commons

Det er innbyrdes forståelig, om enn med en del vanskeligheter, med jèrriais-talende på naboøya Jersey og med normannisk-talende på fastlandet Normandie. Guernésiais minner mest med den normanniske dialekten i La Hague på Cotentinhalvøya som kalles cotentinais.

Guernésiais har i mindre grad blitt påvirket av fransk enn jèrriais har det, men har av den grunn i større grad blitt påvirket av engelsk. Nye ord som har blitt importert for nye fenomen er «le bike» og «le gas-cooker».

Dagens status rediger

 
Guernésiais står øverst på denne listen velkomster på Guernseys turistkontor i Saint Peter Port.

Da Kanaløyene ble okkupert av Nazi-Tyskland under den andre verdenskrig fikk guernésiais en mindre oppblomstring. Da folket ikke ville bli forstått av okkupasjonsmakten, som tidvis kunne forstå både engelsk og fransk, snakket de isteden guernésiais.

Folketellingen av 2001 viste at 1 327 (hvorav 1 262 var født på Guernsey) eller 2 prosent av befolkningen snakket språket flytende mens 3 prosent forsto språket. Imidlertid av disse var 70 prosent, eller 934 av de 1 327 over 64 år. Blant de unge på øya var det kun 0,1 prosent eller en av tusen som snakket språket flytende. Imidlertid hevdet 14 prosent av befolkningen å ha en viss forståelse av språket.

Den 7. februar 2013 ble det opprettet en språkkommisjon på Guernsey som et initiativ fra lokalmyndighetene for å bevare lingvistisk kultur.[3] L'Assembllaïe d'Guernesiais, en sammenslutning for utøvere av språket, ble opprettet i 1957. Det utgir et tidsskrift. En annen sammenslutning, Les Ravigoteurs, har utgitt en lesebok og en kassett for barn.

Den årlige festivalen Eisteddfod gir en mulighet for de som praktiserer guernésiais å utøve det i en større sammenhenger, og lokalradioen og avisen har tilsvarende oppfølging. Det er en del frivillig undervisning i skolene på Guernsey; også kveldsundervisning.[4]

Guernésiais er anerkjent (sammen med jèrriais, irsk, skotsk-gælisk, walisisk, mansk og skotsk) som et regionalt språk av de britiske og irske regjeringene innenfor rammeverket av British-Irish Council.

Kultur og litteratur rediger

 
George Métivier, «Guernseys Robert Burns».

Det er en rik tradisjon for poesi i språket på Guernsey.[5] Sanger fra Guernsey var inspirert av havet, av fargefulle talemåter, av tradisjonelle folkeminner, foruten også øyas naturskjønnheter. Øyas største poet var George Métivier (1790–1881), en samtidig med den franske poeten Victor Hugo, som påvirket og inspirerte lokale poeter til å trykke og utgi deres tradisjonelle poesi. Métivier blandet lokale stedsnavn, navn på fugler og dyr, tradisjonelle ordtak og muntlig fragmenter fra middelalderens poesi for å skape sitt Rimes Guernesiaises (1831). Han var også den første til å sette sammen en normannisk ordbok på Kanaløyene, Dictionnaire Franco-Normand (1870), som ble betydningsfull ved at den etablerte den første standardiserte ortografi, senere endret og modernisert.

  Que l'lingo seit bouan ou mauvais / J'pâlron coum'nou pâlait autefais («Enten sjargongen er god eller dårlig, jeg vil snakke slik vi pleide å snakke» 

Métivier[6]

Victor Hugo bodde i politisk landflyktighet på Guernsey fra 1855 og til 1870 hvor han bosatte seg i Hauteville House i prestegjeldet Saint Peter Port. Han inkluderte en del sjeldne ord guernésiais i en del av sine kanaløy-romaner, eksempelvis Les Travailleurs de la mer («Sliterne fra havet», 1866), blant annet hvor han introduserte ordet pieuvre (blekksprut) i fransk hvor det standardiserte ordet er «poulpe».[7]

Louis Lucien Bonaparte (1813 – 1891), tredje sønn av Napoléon Bonapartes bror, utga en oversettelse på guernésiais av den bibelske «Lignelsen om såmannen»[8] i 1863 som en del av sine filologiske forskning.

Denys Corbet (1826–1910) beskrev seg selv som Draïn Rimeux, «den siste poet» på guernésiais, og utga i sin tid mange dikt på øyas stedegne tungemål i Guernseys avis og privat.[9]

Thomas Martin (1839–1921) oversatte til guernésiais: Bibelen, drama av William Shakespeare, tolv skuespill av Pierre Corneille, tre av Thomas Corneille, tjuesju av Molière, tolv av Voltaire og The Spanish Student av Henry Wadsworth Longfellow.[10]

Thomas Henry Mahy (1862–1936) skrev Dires et Pensées du Courtil Poussin, en fast spalte i avisen La Gazette Officielle de Guernesey fra 1916. En samling av disse essayene ble utgitt bokform i 1922. Thomas Alfred Grut (1852–1933) utga Des lures guernesiaises i 1927, også en samling av tekster som hadde tidligere blitt utgitt i aviser. Han oversatte også en del av fortellingene Jersey-forfatteren Philippe Le Sueur Mourant (1848–1918), som skrev på jèrriais, til guernésiais. Marjorie Ozanne (1897–1973) skrev korte fortellinger og noveller som ble trykket i Guernsey Evening Press mellom 1949 og 1965. En del eldre tekster ble utgitt i La Gazette de Guernesey på 1920-tallet. Ken Hill oversatte og redigerte mange av Marjorie Ozannes korte fortellinger, skisser og dikt på engelsk med en tydelig Guernsey-betoning. Det ble samlet i to bind i 2000: The Collected Works of Marjorie Ozanne, 1897-1973.[11]

Métiviers ordbok ble erstattet av en ny utgave ved Dictiounnaire Angllais-Guernésiais av Marie de Garis (1910–2010). Den ble utgitt av La Société Guernesiaise. Første utgave ble utgitt i 1967, tilføyelser i 1969 og 1973. En tredje utgave kom i 1983. I 1999 ble Marie de Garis belønnet med en britisk orden for sitt arbeid.

Fonologi rediger

Metatese, som viser til at to deler bytter plass innenfor et hele, viser at /r/ er vanlig i guernésiais sammenlignet med sercquiais (Sark) og jèrriais (Jersey).

Guernésiais Sercquiais Jèrriais Fransk Engelsk Norsk
kérouaïe krwee crouaix croix cross kors
méquerdi mekrëdi Mêcrédi mercredi Wednesday onsdag

Andre eksempler er pourmenade (promenade/spasere), persentaïr (presentere), terpid (tripod/trefot).

Examples rediger

 
«Lær Guernésiais med BBC
BBC Guernsey
Din stemme på øyene»
Guernésiais
(uttale) 		Engelsk Fransk Norsk
Quaï temps qu’i fait? What's the weather like? Quel temps fait-il ? Hvordan er været?
I' fait caoud ogniet It's warm today Il fait chaud aujourd'hui Det er varmt i dag
Tchi qu’est vote naom? What's your name? Formelt: Comment vous appellez-vous?
Colloquial: Comment t'appelles-tu? / Comment tu t'appelles?
Quel est votre nom? 		Hva heter du?
Coume tchi que l’affaire va?
(kum chik la-fehr va) 		How are you?
Bokstavelig: How's business going? 		Comment vont les affaires ? Hvordan har du det?
Quaï heure qu'il est? What's the time? Quelle heure est-il ?
À la perchoine
(a la per-shoy-n) 		See you next time Au revoir
À la prochaine 		Ser deg senere
Mercie bian Thank you very much Merci beaucoup
eller: Merci bien 		Takk skal du ha
chén-chin this ceci dette
ch'techin this one celui-ci denne
Lâtchiz-mé Leave me Laissez-moi Forlat meg

Eksempel på guernésiais rediger

Første vers fra Sarnia Chérie, Guernseys nasjonalsang

Sarnia, chière patrie, bijou d'la maïr,
Ile plloinne dé biautai, dans d'iaoue si cllaire
Ta vouaix m'appeule terjous, mon tcheur plloin d'envie,
Et mon âme té crie en poine, mes iars voudraient t'veis.
Quaend j'saonge, j'té vaie derchier, mesme comme t'étais d'vànt,
Tes côtis si vaerts et ton sabllaon si bllànc,
Tes bànques et tes rotchets. Ah! Dé toutes la pus belle.
Mon réfuge et mon r'pos, chière île qu'est si belle.[5]

Referanser rediger

  1. ^ Guernésiais hos Ethnologue (18. utg., 2015)
  2. ^ Patois er den fransk betegnelsen for mindre lokale språk og dialekter som avviker fra standardspråket fransk, jf. Lerobert - dictionnaire pratique de la langue francaise, Lerobert dictionnaires, Red. Club France loisir, Paris, 2002.
  3. ^ «Language commission to be formed» Arkivert 16. juli 2018 hos Wayback Machine.. Guernsey Press. 8. februar 2013.
  4. ^ «Learn Guernsey’s language in a lunch break» Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine.. IFC Feed.com - Guernsey. 11. oktober 2013
  5. ^ a b «Guernésiais», Omniglot
  6. ^ Morrison, Richard (1. juni 2013): «When languages die, whole worlds die too», The Times (betalingsmur); se også «A Tale of Two Typoes»
  7. ^ Liddicoat, Anthony; Baldauf, Richard B. (2008): Language Planning and Policy: Language Planning in Local Contexts, Multilingual Matters, s. 136, fotnote 4
  8. ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Markus 4
  9. ^ Cox, Gregory Stevens: «Islomania and Guernsey» Arkivert 26. september 2015 hos Wayback Machine. (PDF), SICRI Network
  10. ^ Jones, Mari C. (2008): The Guernsey Norman French Translations of Thomas Martin: A Linguistic Study of an Unpublished Archive, Leuven, ISBN 978-90-429-2113-9
  11. ^ «Book Sales» Arkivert 26. september 2015 hos Wayback Machine., La Société Guernesiaise

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Guernésiais&oldid=23683950»