Norges unioner

Norge ble gradvis samlet til ett rike mellom 800-tallet og 1300-tallet, og unionene nedenfor gjelder derfor ikke alltid hele Norge som vi kjenner det i dag, men deler av landet.

• 1000–1015 Trønderhøvdinger styrte Norge på vegne av Danskekongen Svein Tjugeskjegg.
• 1025–1035 Norge under den danske kongen Knut den mektige, Nordsjøveldet.
• 1217–1349 Norgesveldet. Norge hadde sin storhetstid og hadde Island, Grønland og Færøyene under seg.
• 1319–1343 Norge i personalunion med Sverige. Kongen var tre år (1319) gamle Magnus.
• Den norske Håkon VI giftet seg med den danske prinsessen Margrete i 1363, de fikk sønnen Olav.
• 1380–1814 Norge og Danmark i union, Olav ble Konge.
  • 1397–1523 Kalmarunionen. Norge med Island og Grønland, Sverige med Finland og Danmark samlet.
  • 1449–1450 Norge og Sverige i union, under svenske kong Karl Knutson.
  • 1513 Sverige ut av Kalmarunionen.
  • 1537 Norge styrt fra København, under Kong Kristian III. Kongen innfører reformasjonen i Danmark-Norge, vi går fra katolsk kristendom til luthersk kristendom. Under det danske styret får Norge dansk skriftspråk, og det norske riksrådet forsvinner for alltid.
• 1814–1905 Norge i union med Sverige. Danmark måtte avgi Norge til Sverige etter at Danmark var med og tapte Napoleonskrigene på franske Napoléon Bonapartes side.
  • 1814 Norge får egen grunnlov.
  • 1905 Unionen med Sverige løses opp i Karlstad-forhandlingene.

Kilder

Fakta funnet i læreboka Historie for vg2, fra de eldste tider til 1700-tallet, av Ivar Libæk, Øivind Stenersen, Asle Sveen og Svein A. Aastad, og litt på andre sider på wikipedia.