Nordmandsdalen
Nordmandsdalen er en del av Fredensborg slottshage og ligger i den vestlige delen av hagen. Nordmandsdalen ble påbegynt i 1764, som et av mange anlegg i den franskinspirerte slottshagen. Den kan ha vært kong Frederik V selv som hadde ideen til anlegget. Han hadde besøkt Norge i 1749 etter kroningen i 1746; og avlyste mesteparten av reisen på grunn av dårlig vær. I parken står 70 figurer hugget i stein. Figurenes klær viser at de forestiller nordmenn og færinger. Figurene er litt mindre enn vanlig menneskestørrelse og grovt hugget ut porøs sandstein. Seiersøylen midt i anlegget er laget av marmor fra Gjellebekk i Lier.[1]
Historie rediger
For å finne opprinnelsen til Nordmandsdalen, skal man tilbake til midten av 1700-tallet, da Danmark-Norge var i union. I Bergen bodde Jørgen Christensen Garnaas. Han var ifølge flere historier postkjører og delte ut post på Norges vestkyst. Garnaas kom opprinnelig fra Nes i Hallingdal og slo seg ned i Bergen i 1751. Han sendte dukker til Det kongelige Kunstkammer i København. Einar Lexow dokumenterte i 1915 at Garnaas var opphavsmann til figurene. Klærne er undersøkt av draktforskerne Aagot Noss og Astrid Oxaal.[1]
Etter noen år fikk Garnaas audiens hos kong Frederik V, som bestilte små elfenbensdukker modellert på bakgrunn av tredukker som var omkring 10 cm høye. Disse figurene dannet etter hvert grunnlag for en serie sandsteinsskulpturer i naturlig størrelse av norske bønder, fiskere og annet godtfolk, utført av hoffbilledhugger Johann Gottfried Grund. Fra 1764 fikk Garnaas 100 riksdaler i årlig gasje fra kongen, også etter Frederiks død i 1766.[1]
Fra 1764 og framover ble disse figurene oppstilt amfiteatralsk i en gammel grusgrav i Fredensborg slottshage.
Grusgraven ble parkmessig behandlet og døpt «Nordmandsdalen». Anlegget ble presentert for enkedronning Juliane Marie i 1773, sammen med et kobberstikk av anlegget på bakgrunn av Grunds tegninger. Selve anlegget ble først ferdigstilt i 1784.
En mulig forhistorie er Christian VI og Sophie Magdalene som i 1733 i tre måneder var på reise i Norge. Høsten 1733 ville de feire den store reisen ved å oppføre et «norsk hus» på Hirschholm fylt med utskårne trefigurer som gjenskapte opplevelsene fra reisen.[1]
Gjenskapelse av de originale figurene rediger
En undersøkelse som ble foretatt av anlegget i 1976, viste at figurene var svært skadet av vær og vind. I 1984 besluttet Slots- og Ejendomsstyrelsen at de originale skulpturene måtte sikres mot ytterligere forvitring – og at kopier skulle hugges og settes ut i barokkanlegget. Parken ble i 2000 gjenskapt i sin opprinnelige form – og i 2002 kunne Dronning Margrethe innvie det restaurerte anlegget. De originale skulpturene oppbevares innendørs i Thuras Havremagasin i Fredensborg.[2] Skulpturene er siden flyttet til muséet Kongernes Lapidarium i København.[3]
Galleri rediger
-
Seierssøylen i midten av Nordmandsdalen -
Skulpturer -
Jeger fra Kinsarvik -
De opprinnelige statuene ses i dag i Kongernes Lapidarium -
Kvinne fra Fana i Kongernes Lapidarium
.JPG)
.JPG)
Referanser rediger
- ^ a b c d Trygve Riiser Gundersen: Det forsvunne landet. Morgenbladet, 23. desember 2022, s. 24.
- ^ Slots- og Ejendomsstyrelsens informasjon om Nordmandsdalen Arkivert 19. februar 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Hemmelig historisk bygning åbner som Kongernes Lapidarium, politiken.dk. Besøkt 11. juni 2014
Litteratur rediger
- Aagot Noss (2004): «Nordmandsdalen og draktene». I: Norgesbilleder : dansk-norske forbindelser 1700-1905, s. 126-163. København, Gad. ISBN 87-12-04117-3
- Folder fra Slots- og Ejendomsstyrelsen (Fås på stedet)
Eksterne lenker rediger