Åpne hovedmenyen
Gjellebækmarmor i form av søyler med innskrift til minne om sagnkonger. På den nærmeste leses Wittekind. Fra monumentet Julianehøj i JægersprisSjælland.[1]
Første etappe av Frederiks Kirke – senere Marmorkirken – med sten fra Gjellebæk, ca 1859 av Johan Frederik Busch

Gjellebekkmarmor (i samtiden Gjellebæk) er en type marmor og kalksten fra Lier i Buskerud.

Produksjonen av stenen begynte på begynnelsen av 1700-tallet, men tok først kraftig til under Jacob Fortling etter 1744.[2] I 1748 besøkte kong Frederik V marmorbruddet, og det ble reist en obelisk til minne om hendelsen.

AnvendelseRediger

Den flerfargede marmoren har vært av skrøpelig karakter, men ble allikevel anvendt til bygninger, liksten, støtter og ornamentering.[2] Den ble ført over land enten til Bragernes eller til Leangen i Asker, og derfra som oftest skipet til København.

I 1753 ble det besluttet at den planlagte Frederiks Kirke ikke skulle oppføres i de sedvanlige byggematerialene tegl- og sandsten, men derimot i marmor fra Gjellebæk. Verkets glansperiode ble derfor årene 1750–60, da det ble eksportert adskillige kubikkfot. Fra 1772, da Struensee stoppet byggingen av Frederiks Kirke, gikk produksjonen kraftig ned slik at verket i 1805 bare hadde to arbeidere.[3] På kirkens byggeplass lå etter byggestansen i alt 53.000 kubikkfot marmor, som senere ble anvendt til utbedring av Christiansborg slotts portal, til Hirschholm slott, til arkader ved Frederiksborg slott samt til arbeider ved Rundetårn.[2]

I Mindelunden ved Jægerspris slott på Sjælland står flere minnestøtter over berømte dansker, holstenere og nordmenn, som opprinnelig er hugget i marmor fra Gjellebæk.[4]

I 1870-årene ble det igjen drevet litt marmor til bygninger og gravmonumenter i Drammen, fra midten av 1880-årene primært til kjemisk bruk.

ReferanserRediger