Åpne hovedmenyen

Nordlig kjempenebbhval

art av kjempenebbhvaler
Nordlig kjempenebbhval

Baird's beaked whale size.svg
Vitenskapelig(e)
navn
:
Berardius bairdii
Stejneger, 1883
Norsk(e) navn: nordlig kjempenebbhval,
nordlig firetannhval,
bairdkjempenebbhval,
bairds kjempenebbhval
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Hvaler
Familie: Nebbhvaler
Slekt: Kjempenebbhvaler
IUCNs rødliste:
data utilstrekkelig
Habitat: marint, pelagisk dyphav
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for nordlig kjempenebbhval
det nordlige Stillehavet

Nordlig kjempenebbhval (Berardius bairdii), også kalt nordlig firetannhval, bairdkjempenebbhval og bairds kjempenebbhval, tilhører slekten kjempenebbhvaler i nebbhvalfamilien og er utbredt i det nordlige Stillehavet. Nordlig kjempenebbhval er den største av nebbhvalene og den nest største av tannhvalene (Odontoceti), kun slått av spermhval (Physeter macrocephalus) i størrelse. Artens nærmeste nålevende slektning er sørlig kjempenebbhval (B. arnuxii), som trolig er en søsterart som bare finnes i Sørishavet. Den er ganske lik, men noe mindre.

Innhold

TaksonomiRediger

 
Nordlig kjempenebbhval (Japan)

Mot slutten av 2016 dukket det opp ny informasjon om en sort variant, som antyder at nordlig kjempenebbhval kan være to distinkte arter. Den nordlige arten er vanligvis grå, men japanske forskere har funnet ut, at det man tidligere trodde var en sort variant, kan vise seg å være en ny og hittil uoppdaget art av kjempenebbhval, blant annet basert på forskjeller i den grå og sorte variantens mtDNA haplotyper. Japanerne kaller den sorte varianten karasu, som betyr ravnjapansk og viser til fargen. Undersøkelsen viser at den grå og sorte kjempenebbhvalen også skiller seg i størrelse, og den preliminære undersøkelsen mer enn antyder at den trolig er en distinkt art, som kan være søsterarten til de to andre kjempenebbhvalene, som altså deler en felles ane som er yngre enn den de to deler med det sorte formen.[1]

BiologiRediger

Hunnen kan bli opp mot 11,1 m lang og veie opp til 12 tonn, mens hannen typisk noe mindre (inntil 10,7 m). Kalven er cirka 4,6 m lang når den blir født. Arten har et prominent snuteparti, formet som en flaskehals og gjerne referert til som et nebb (hvalnebb). Den har dessuten en prominent pannekul, kalt en melon og assosiert med dyras biosonar (et system for ekkolokalisering). Ryggfinnen er ganske beskjeden og sitter relativt lang bak, mens sveivene er korte. Hos nebbhvalene er tennene stort sett tilbakedannende, og denne arten har kun fire tenner i underkjeven. Derfor er den også kjent som nordlig firetannhval.

Lite er kjent om artenes atferd, annet enn at nebbhvaler stort sett regnes som dyp-dykkere som i hovedsak livnærer seg av blekkspruter, men også eter noe dyphavsfisk og krepsdyr som de fanger (ved hjelp av ekkolokalisering) på store havdyp (nordlige kjempenebbhval typisk 800–1 200 m) i den bentiske sonen med en spesiell sugeteknikk. De fire tennene denne arten har i underkjeven har ingen funksjon for næringsopptaket.

InndelingRediger

Det finnes flere måter å dele inn nebbhvalene på. En måte er å dele artene inn etter formen på nebbet, som nebbhvaler og spissnebbhvaler. En annen måte er å dele de inn etter sine biologiske slekter, slik det er gjort nedenfor.

Det har hersket en viss usikkerhet omkring hvorvidt slekten kjempenebbhvaler (Berardius) består av én, to eller tre arter. Her listes slekten i henhold til CTDs klassifisering som to ulike arter i samme slekt. Det har dessuten vært knyttet stor usikkerhet til om den svært sjeldne longmanspisshvalen skal klassifiseres som i sin egen slakt, som Indopacetus pacificus, eller i slekten Mesoplodon. Nyere forskning viser imidlertid nå at denne hvalen bør klassifiseres i en egen slekt.[2]

Inndelingen under følger revisjon 15488 av 26. juni 2018 ved Comparative Toxicogenomics Database (CTD) og er i henhold til MDI Biological Laboratory og NC State University.[3] Inndelingen støttes også av WoRMS.[4]

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ Morin, P. A., Scott Baker, C., Brewer, R. S., Burdin, A. M., Dalebout, M. L., Dines, J. P., ... & Lauf, M. (2017). Genetic structure of the beaked whale genus Berardius in the North Pacific, with genetic evidence for a new species. Marine Mammal Science, 33(1), 96-111. doi:10.1111/mms.12345
  2. ^ May-Collado, Laura og Agnarsson, Ingi. 2005. «Molecular Phylogenetics and Evolution xxx (2006) xxx–xxx - Cytochrome b and Bayesian inference of whale phylogeny». Science Direct Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ CTD (2018) Ziphiidae - beaked whales. Revisjon 15488 av 26. juni 2018, Comparative Toxicogenomics Database. Besøkt 2018-07-03
  4. ^ Perrin, W.F. (2018). World Cetacea Database. Ziphiidae Gray, 1850. Accessed through: World Register of Marine Species at: http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=136986 on 2018-07-03

Eksterne lenkerRediger