Nordfugløya

Nordfugløya, som også skrives Nord-Fugløy, Nordre Fugløy og Fugløya, ligger ut mot Nordishavet nordøst i Karlsøy kommune i Troms fylke.

Nordfugløya
Nordfugløya sett fra fly mellom Tromsø og Svalbard
Geografi
Plassering		Nord-Troms
Areal		21,23 km²
Høyeste punkt		Fugløykallen (750 moh)
Administrasjon
Land		Norge
Fylke		Troms
Posisjon
Nordfugløya 70°15′57″N 20°13′16″Ø

Lundefuglen hekker i tusenvis på Nord-Fugløy

Geografi

Øya er ei klippeøy og et fuglefjell, her hekker havørn og kolonier av alker, lundefugl og ærfugl. På grunn av fuglelivet er øya fredet som naturreservat.

Like nord for Nordfugløya ligger Fugløykalven fyrstasjon på en bratt holme. Den regnes som en av landets mest isolerte fyrstasjoner med dårlige landingsforhold; farvannet rundt Fugløykalven er veldig urent.

Tett inntil Nordfugløya er det fiskefelt, blant annet Fugløybanken, som ligger vest for øya. Dette har medført at øya har hatt fast bosetning frem til på 1950-tallet. De siste tiårene har øya vært fraflyttet. Nordfugløya er rik på naturressurser som kjøtt, egg og dun fra sjøfuglene, oter, havert, multer, sløke, kvann og syre. I tillegg til de nære fiskeplassene har øya gressrike lier.

Historie

Nordfugløya var antakelig ubebodd til 1500-tallet, men mye tyder på at øya da var et samisk bruksområde. Den samiske befolkningen i området hadde eksklusive rettigheter til øya frem til 1609, da inndro staten øya som krongods, og begynte å legge avgifter på samenes utnytting. Det er funnet tufter etter rorbuer på øya, sannsynligvis har det vært utrorsvær basert på tilreisende fiskere her, for vår- og sommerfiske. Nordfugløya kom i privat eie rundt 1660 etter at danskekongen solgte krongodset.

På 1700-tallet var Nordfugløya eid av proprietærgodset. Fra 1754 ble øya gjenstand for forpaktning. Handelsmann Hans Petter Giæver i Maursund hadde forpaktningsrettighetene frem til ca. 1790, da gjestgiver Hans Figenschou Lockert i Vannvåg overtok. I 1840 ble øya forpaktet av gjestgiver Mathias Dreyer på Karlsøya, som i 1846 kjøpte øya. En Høeg overtok øya etter han.

Bosetting

Det ble gjort flere forsøk med bosetting på Nordfugløya utover 1700-tallet, men det ble oppgitt på grunn av de helt ekstremt vanskelige landingsforholdene. Havsjø kunne gjøre det umulig å komme til og fra øya i dagevis og i uværsperioder kunne det gå ukevis før noen kunne komme i land. Det fantes ingen naturlige havner på øya, noe som gjorde at de rike ressursene kun ble utnyttet sesongvis. Men på 1830-tallet flyttet noen samiske familier ut til øya, og de greide å bosette seg her til tross for de vanskelige forholdene. De utnyttet øyas ressurser, drev med sanking og fangst av fugl og fisk. Men det sies at det sjelden gikk et år uten at det omkom folk i fuglefjellet. I 1891 bodde det 5 familier på øya, med 15 storfe og 142 småfe, og i 1910 var det 66 innbyggere her. Det har bodd rundt 10 familier her på det meste, i tillegg til tilreisende fiskere i sesongene. Folk fra øyene rundt kom også til øya for sanking av egg om våren og multer om høsten. I tillegg til utnyttelsen av naturressursene, ble det drevet jordbruk på øya. Dette var viktig spesielt i de periodene øya på grunn av havsjøen var isolert fra omverdenen.

Fiskevær

Mellom 1900 og 1920 hadde Nordfugløya sin storhetstid som fiskevær, da en stor småbåtflåte drev fiske fra øya. I 1901 lå det 25 mann på vinterfiske her. Samme år fikk Indre Gamvik forbedret støa og murt en liten molo, noe som kunne gi beskyttelse for 50-60 småbåter. Det ble bygd kai, brygge, rorbuer, pakkhus, tranbrenneri og damperi, butikk, smie, styrerbolig, og det satt opp fiskehjeller. Moloanlegget ble ødelagt av storm allerede første vinteren, og måtte bygges opp igjen. Året etter ble også flere rorbuer knust av storm. Også i Laukvik ble det etablert rorbuer, trandamperi, pakkhus, kai og bolig. Nordfugløya produserte tørrfisk, saltfisk, russefisk, tran og rogn. Like etter århundreskiftet 1900 fikk Nordfugløya også skole, dampskipsanløp i 1906 og postkontor noen år etterpå. Dampskipene med post og passasjerer kunne imidlertid ha mange ukers opphold mellom hvert anløp hvis det var uvær. Rundt 1930 fikk øya radiotelefonforbindelse med omverdenen.

I 1899 kjøpte Christian Figenschou på Helgøya øya fra sorenskriver Figenschou. I 1901 gikk Christian Figenschou i kompaniskap med kjøpmann Fritz Dreyer i Tromsø og dannet Nord-Fuglø Interessentskab, og de to eide så øya i fellesskap. I 1923 overtok Christian Figenschous datter Charlanka og hennes mann Bjarne Bottolfsen øya og etablerte seg som fastboende væreiere. I løpet av 1930-årene opphørte all drift. På 1960-tallet ble øya overtatt av deres barn.

Etter krigen gikk det tilbake med samfunnet på Nordfugløya. Motoriseringen av fiskeflåten gjorde at nærhet til fiskebankene ikke var like viktig som tidligere, og de dårlige havneforholdene på øya gjorde sitt til nedgangen av aktivitet og bosetting. I 1951 ble postkontoret nedlagt og like etter flyttet de siste fasboende fra øya. Nordfugløya er nå fredet, med sterke restriksjoner på landstigning. Men fremdeles drives det med sanking av egg og multer i sesongene av grunneierne.

Turister og poeter

Forfatteren Nordahl Grieg besøkte Nordfugløya på 1930-tallet. Han ønsket å lage en spillefilm fra øya, men ble hindret av at krigen brøt ut. Han brukte imidlertid inntrykkene fra Nordfugløya da han skrev sitt minnedikt til Viggo Hansteen i 1942–1943, der han omtaler den store gressbrannen i fuglefjellet. I mellomkrigstiden besøkte flere kjente personer Nordfugløya, blant andre Carl Schøyen, Karl Evang og den svenske forfatteren Sven Rosendahl.

Utdrag fra Nordahl Griegs minnedikt til Viggo Hansteen:

Sagnet går at nord på Fugløy

har en ond, formørket mann

engang landet under stupet

og tent strandgresset i brann,

og han lo da ilden sugdes

opp langs trange revners strå

høyt til hyllene i berget

der hvor tusen reder lå.

Flågene stod flammespendte -

hele fuglefjellet brente.

Med en dununge i nebbet

lettet hunnene og strøk

ut mot havet, ut mot frelsen,

gjennom angst og ild og røk,

satte ungen varsomt ned

på en bølge, mørk og øde,

og fløy klagende avsted.

Inn igjen hvor pinte liv

lå og brente seg til døde.

Nye fugl kom hjem fra havet,

og de suste inn i flammen

til de andre: og som fakler

sank de ned i dypet sammen

Eksterne lenker

• Helge Karlsen: Emanuel Olsen fra Nordfugløya fra Arctandrias Skrifter nr. 11, 2003
• Håvard Brattrein: Karlsøy og Helgøy bygdebok
• Satellittbilde over Nordfugløya