Åpne hovedmenyen
Planlagt posisjonering av NordLink og NorGer
Det planlagte endepunktet i Tyskland er den allerede eksisterende transformatorstasjonen ved Wilster

Koordinater: 56°N 7°Ø NordLink er en ledningsforbindelse under anlegg for høyspent likestrømsoverføring gjennom Nordsjøen mellom Norge og Tyskland. En annen, NorGer, er planlagt. Sjøkabelforbindelsen NorNed er av liknende teknologi, den har en effekt på 700 MW og er siden 2008 i drift mellom Feda i Norge og EemshavenNederland. NordLink skal etter plan settes i kommersiell drift i 2020.

Innhold

ProsjektetRediger

NordLink i tall
Kabellengde: 516 km sjøkabel[1]
55 km landkabel[1]
53 km luftledning
Kapasitet: 1400 MW
Byggetid: ca. 3 år
Estimerte kostnader: 1,5 til 2 milliarder Euro
Spenning: ±450 til ±525 kV
Kabelvekt: 35–50 kg/m
Kabeldiameter: ca. 11–13 cm
Maksimal havdybde: 410 m
I drift: 4. kvartal 2019 (planlagt[1])
Forventet driftstid: ca. 40 år
Effekttap i kabelen: ca. 5 %

Et konsortium av det norske Statnett og det tyske foretaket DC Nordseekabel GmbH & Co. KG (NOKA), hver med 50 % – TenneT og den statlige tyske investeringsbanken KfW er delhavere av NOKA[2] – planlegger å bygge en høyspent likestrømsoverføring mellom Norge og Tyskland for å transportere elektrisk energi gjennom Nordsjøen.[3]  Målet er en forbindelse mellom det norske og det tyske distribusjonsnettene, og dermed å forbinde strømmarkedene med hverandre.[4] Prosjektet ble klassifisert som et prosjekt av felles interesse av Europakommisjonen, og er del av en plan som skal skaffe «ni strategiske geografiske energiinfrastrukturkorridorer».[5] I første rekke skal prosjektet gøre det mulig å lagre overskuddsenergi fra nordtyske vindkraftverk i norske pumpekraftverk, for på denne måten å utlikne variasjonene som oppstår i strømnettet på grunn av variabel vindkraft og strømforbruk.

Til det formål er det planlagt å legge en 623 km lang høyspenninngskabel, derav rundt 530 km som sjøkabel på bunnen av Nordsjøen, senest 2019[6] hvis mulig. Kabelen skal  kunne overføre en effekt på 1400 MW.

I Tyskland skal sjøkabelen skal komme til lands på Nodsjøkysten til Schleswig-Holstein ved Büsum. Derfra blir den ført til omformerstasjonen ved Wilster (53°55′18″N 9°20′41″Ø). Der skal det bygges en strømretterstasjon for tilkopling til det tyske høyspenningsnettet. I Norge når den kysten ved Vollesfjord (58°15′49″N 6°40′56″Ø) i Stolsfjorden sør for Flekkefjord.[7] Resten av ledingen til Tonstad (58°40′04″N 6°45′08″Ø) i Sirdal kommune skal realiseres som en 53 km lang luftledning. En strømretterstasjon for tilkobling til det norske høyspenningsnettet skal bygges der.

Sjøkabelen vil ligge på den norske, danske og tyske kontinentalsokkelen øst i Nordsjøen. Søknad om bygging og drift i den tyske økonomiske sonen ble stilt 11. mai 2011 av Nordseekabel GmbH & Co. KG, Arnhem, ved Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie. Juli 2014 ble prosjektet tillatt forvaltningsrettlig,[8] og 2. oktober 2014 ble det gitt byggetillatelse for den tyske økonomiske sonen.[9] Også norske myndigheter lisenserte byggingen i oktober 2014.[10]

10. februar 2015 ble investeringene besluttet.[1] Derpå fikk ABB AB i oppdrag å bygge konverterstasjonene og å legge kabelen i den tyske sektoren, Nexans Norway å legge kabelen i den norske og den danske sektoren.[2]

Anleggsarbeidene ved Tonstad i Sirdal ble startet i slutten av november 2014.[11]

I en studie som Markedskraft utførte i 2014 viser at nettoeksporten via kabelforbindelsen til Tyskland vil bli null i 2020. Altså at import og eksport utbalanseres over året.[12]

KabelleggingenRediger

Sjøkabelen skal bli lagt av et spesialskip for kabellegging på havbunnen. En hydraulisk plog danner ei grøft på havbunnen, kabelen blir lagt i denne og tildekket igjen med den utgravde massen. Der havbunnen er av stein kan kabelen beskyttes av nedsenkete steiner. Den nøyaktige strekningen skal fastlegges ved hjelp av en omfattende kartering av havbunnen langs den forventete kabeltraséen.

KapasitetRediger

Den maksimale overførte effekten er 1400 MW og kan etter valg overføres i den ene eller den andre retningen. Likestrømskabelen vil ha en bipolar driftsspenning på ± 450 kV til ± 525 kV. Gjennom den bipolare utføringen av kabelen vil ulempene ved en tilbakeledning gjennom sjøen unngås, slik som uønsket produksjon av klorforbindelser og korrosjon av havelektrodene. Til gjengjeld må det legges minst to høyspenningskabler.

Da strømforsyningen i Norge og Tyskland baserer på vekselstrøm må det bygges strømretterstasjoner i begge land. Disse likeretter vekselstrøm slik at den kan overføres som likestrøm i kabelen. Hver strømretterstasjon trenger et areal på rundt 250 000 m².

MiljøRediger

Tidligere undersøkelser har vist at sjøkabel for høyspent likestrømsoverføring ikke har kjente utvirkninger på sjødyr.[trenger referanse] I omformerstasjonen blir likestrømmen omvandlet til vekselstrøm og via luftledning ledet videre til den nærmeste transformatorstasjonen. Strømretterstasjonene på land trenger plass, og de produserer støy som likner på den som kommer fra en transformatorstasjon med tilsvarende effekt. På grunn av overtoner som oppstår i vekselrettere ved omforming fra likestrøm til vekselstrøm er støybelastningen her sterkere. Inne i anlegget kan det regnes med 80–95 dB(A), utenfor med 45 dB(A). Dette er av betydning ved valg av byggested for stasjonene.[13]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d «Kontrakter tildelt for NordLink-prosjektet». Statnett. 12. februar 2015. Besøkt 10. september 2015. 
  2. ^ a b «Kabelkontrakt signert med Nexans». Statnett. 25. mars 2015. Besøkt 10. september 2015. 
  3. ^ Windkraft-Journal: 1.400 MW-Gleichstrom-Seekabel: BSH genehmigt NordLink-Kabel nach Norwegen, vom 12.
  4. ^ Realisierungsvereinbarung über die Planung und Genehmigung des Projekts 500 kV Interkonnektor NordLink zwischen dem Land Schleswig-Holstein und der DC Nordseekabel GmbH & Co. KG (NOKA), vertreten durch TenneT Arkivert 1. november 2014 hos Wayback Machine., abgerufen am 1. November 2014
  5. ^ Delegierte Verordnung (EU) Nr. 1381/2013 der Kommission vom 14.
  6. ^ Nordlink kann gebaut werden.
  7. ^ «Tilleggssøknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse» (PDF). Statnett. juni 2013. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 10. september 2015. 
  8. ^ Nordseekabel: Habeck hofft auf zügige Investitionsentscheidung. In: E&M Daily vom 5.–7. Juli 2014, Seite 5
  9. ^ Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrogeographie: Stromautobahn nach Norwegen genehmigt Arkivert 2015-09-23, hos Wayback Machine., Pressemitteilung vom 10. Oktober 2014, abgerufen am 1. November 2014
  10. ^ IWR: Stromtrasse Nord.Link: Norwegen wird mit Deutschland verkabelt, vom 14. Oktober 2014, abgerufen am 1. November 2014
  11. ^ «Klart for oppstart i Sirdal». Statnett. 18. november 2014. Besøkt 10. september 2015. 
  12. ^ Lie, Øyvind. «Kraftkabler til utlandet – Norges kraftoverskudd forsvinner til England». Teknisk Ukeblad Media. Besøkt 11. mai 2016. 
  13. ^ Andrulewics, E.D., D. Napierska, Z. Otremba, 2003: The environmental effects of the installation and functioning of the submarine SwePol link HVDC transmission line.

Eksterne lenkerRediger