Nicole Oresme
Nicole Oresme, Nicolas Oresme, Nicholas Oresme eller Nicolas d'Oresme (født ca 1320 ved Caen i Frankrike, død 11. juli 1382 i Lisieux) var en fransk bondesønn, filosof, økonom, matematiker, fysiker og katolsk biskop av Lisieux. Han regnes som en av den moderne vitenskaps grunnleggere og for en av 1300-tallets mest betydningsfulle naturvitenskapsmenn og filosofer.[3]
| Nicole Oresme | |||
|---|---|---|---|
 Miniatyr av Nicole Oresme | |||
| Født | 1. jan. 1323 Fleury-sur-Orne (Kongeriket Frankrike) | ||
| Død | 11. juli 1382[1][2] (59 år) Lisieux (Kongeriket Frankrike) | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, matematiker, samfunnsøkonom, katolsk prest, astronom, musikkforsker, professor, psykolog, oversetter, fysiker, teolog, katolsk biskop (1378–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne College of Sorbonne | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike | ||
Han la vekt på å vise årsakene til noen virkninger som synes å være mirakler og at disse virkningene skjer naturlig. Han så ingen grunn til forklare dem verken med magi eller astrologi, for ikke å si demoner eller «vår herlige Gud, som om han ønsker å produsere disse effektene direkte». Man skilte tydelig mellom Guds direkte handlinger som i bønnesvar og indirekte gjennom konsekvente naturlover.
Denne måten å tenke på førte til at man i senmiddelalderen utviklet modeller for å kunne regne på fart og akselerasjon, noe som senere inspirerte både Galilei og Newton.
Liv og virke rediger
Biografi rediger
Til å begynne med studerte han artes liberales hos filosofen Jean Buridan. I 1348 begynte han på studiet av teologi ved Collège de Navarre i Paris. Åtte år senere fikk han sin doktorgrad, og ble samme år leder (grand-maitre, stormester) for det samme kollegium. Han kom i denne periode i kontakt med den franske kongefamilie – han ble til og med oppdrager av dauphinen, den senere kong Karl V av Frankrike.
I 1364 ble han dekan ved katedralkapittelet i Rouen. 1377 ble han valgt til biskop av Lisieux, et embede han innehadde til sin død.
Betydning rediger
Oresme var den første som oversatte Aristoteles til fransk folkespråk. Det gjorde han på kongens oppdrag, årene 1370 til 1377.
Nicole Oresme hadde et annet rombegrep enn Aristoteles som definerer rommet som et område som kan utfylles av en kropp. Oresme ser i stedet selv den absolutte tomhet som et rom. Han ser også den mulighet at det kan finnes andre verdenssystemer og at det kanskje kan finnes verdener som avløser hverandre i tiden. Han hadde også teorier om jordens rotasjon.
Innen økonomien, spesielt innen pengepolitikken, gikk han også nye veier: Han mente at retten til å prege mynter egentlig ikke tilkom herskeren, men selve folket. Dermed vendte han seg mot den tidtagende tendens blant europeiske herskere om å løse sine finansproblemer ved devaluering.
Han hadde en påtakelig innflytelse på kongens politikk i mange sammenhenger.
Han innførte og skapte et stort antall vitenskapelige termer for fransk, gjennom latinen.
Hans beskrivelse av det menneskelige psyke inneholder metoder som skulle kunne betraktes som empiriske. Hans teorier om bevissheten ligner den som den langt senere Hermann von Helmholtz hadde, fem århundrer senere.
Bibliografi rediger
- De l'origine, nature et mutation des monnaies, et arbeide om økonomi.
- De caelo et mundo, en avhandling om himmelen og jorden. Et verk hvor han før Nikolaus Kopernikus utvikler Jean Buridans idéer om jordens og andre himmellegemers bevegelser. Han beskrev analytisk geometri og foregrep René Descartes, og beskrev en lov om fallende legemer lenge før Galileo. Han var den første som anvendte potenser med rasjonelle (brøktalls-) eksponenter.
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ data.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wallace, William A. (1981). Prelude to Galileo: essays on medieval and sixteenth-century sources of Galileo's thought. Springer Science & Business. ISBN 978-9027712158.
Eksterne lenker rediger
- Utførlig biografi fra Nicole-Oresme.com og Bibliografi
- The MacTutor History of Mathematics archive Arkivert 7. juli 2013 hos Wayback Machine., Matematisk arkiv
- Oppslag hos The Catholic Encyclopedia