Nikodem Caro

Nikodem Caro (født 23. mai 1871 i Łódź, død 27. juni 1935 i Roma) var kjemiker og entreprenør.

Nikodem Caro
Portrait caro-nikodem.jpg
Født23. mai 1871[1]Rediger på Wikidata
Łódź[2]Rediger på Wikidata
Død27. juni 1935[1]Rediger på Wikidata (64 år)
RomaRediger på Wikidata
Gravlagt ZürichRediger på Wikidata
Utdannet ved Universität Rostock, Technische Universität BerlinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker, gründer, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Polen, TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Sovjetunionens vitenskapsakademi, Det russiske vitenskapsakademiRediger på Wikidata
Utmerkelser Robert Wilhelm Bunsen Medal (1929)Rediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Nikodem Caro var av jødisk religion; hans familie hadde kjente rabbinere i stamtreet[3], faren var utdannet rabbiner og virket som kjøpmann i Łódź, og der var han visekonsul for Det tyske rike.

KjemikerRediger

Nikodem Caro studerte kjemi i Berlin ved Technische Hochschule Charlottenburg og fikk sin doktorgrad ved universitetet i Rostock. Fra 1895 og framover arbeidet han ved Deutsche Dynamit AG sammen med Adolf Frank med utviklingen av kalsiumcyanamid som et middel for å fiksere nitrogen. Sammen utviklet de metoden som blir kalt Frank-Caro-prosessen. Caro ble en viktig figur i gjødselsindustrien og en rival til Fritz Haber.

Caro forfattet en rekke bøker innen sitt fagområde: Gewinnung von Chlor und Salzaeure (1893), Landwirtschaftliche Untersuchungen (1895), Handbuch für Azetylin (1904), Die Torflager als Kraftquellen (1907).

Caro bidro også til produksjon av kjemiske våpen brukt av tyske tropper under 1. verdenskrig. Etter krigen ble han første president i Bayrische Stickstoffwerke AG.

Nikodem Caro ble gjort til æresborger i hele 18 bayerske kommuner, han ble bulgarsk generalkonsul, og æressenator ved flere universiteter. Han ble også medlem av det russiske vitenskapsakademi.

Etter at Hitler kom til makten ble raskt det vanskelig for jødene, og da dro Caro fra Berlin til Sveits og Italia. Caro døde i 1935 og ble gravlagt i Zürich.

LitteraturRediger

  • Bruno Waeser: «Caro, Nikodem.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 153 (digitalisering).
  • Helmut Hilz: Nikodem Caro, in: Manfred Treml, Wolf Weigand (Hrsg.): Geschichte und Kultur der Juden in Bayern. Lebensläufe. München : Saur, 1988, S. 281–284
  • Deutscher Wirtschaftsverlag AG (Hrsg.): Reichshandbuch der Deutschen Gesellschaft. Band 1, Berlin 1931

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014
  3. ^ Yeshiva University, Caro Family Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.

Eksterne lenkerRediger