Nikeforiske dynasti
Det nikeforiske dynasti var et bysantinsk aristokratisk familiedynasti med navn etter keiser Nikeforos I som regjerte i Konstantinopel fra 802 til 811. Dynastiet mistet keisermakten allerede i 813.
Keiserrikets tilstand rediger
Det bysantinske riket var på denne tiden svakt og hadde store økonomiske problemer[1]. De måtte forsvare grensene sine i flere retninger, og spesielt bulgarerne i nord var en konstant trussel. I tillegg hadde pave Leo III i 800 kronet den frankiske kong Karl den store til tysk-romersk keiser for å markere at det var de som representerte arven fra Romerriket.
Nikeforos I rediger
Nikeforos hadde en karriere som finansminister under keiserinne Irene, men klarte i 802 å få henne avsatt for selv å bli utropt til keiser. Året etter utropte han sin sønn Staurakios til medkeiser. Han iverksatte skattereformer og reorganiserte de militære theme-distriktene. Han led militært nederlag mot bulgarerne, og ble drept i slaget ved Pliska i 811.
Nikeforos’ etterfølgere 811-813 rediger
Nikeforos I ble etter sin død etterfulgt av sin sønn og medkeiser Staurakios i 811. Han var imidlertid blitt såret i samme slag som faren ble drept, og etter kontroverser om arverekkefølgen ble han tvunget til å abdisere til fordel for sin svoger Mikael I Rangabe som var gift med Staurakios’ søster Prokopia. Mikael ble kronet 2. oktober 811 og var keiser fram til 813, mens Staurakios ble sendt i kloster hvor han døde tre måneder senere[2].
Mikael forsøkte diplomatiske løsninger på imperiets problemer, men i 812 rykket bulgarerne under khan Krum av Bulgaria fram mot Konstantinopel og den etter hvert upopulære Mikael måtte abdisere til fordel for den sterke militære lederen Leo V armeneren som dermed gjorde ende på den kortvarige keisertiden under det nikeforiske dynastiet.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag A/S, 1997
- Alexander Kazhdan, The Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991, ISBN 978-0-19-504652-6