Amoriske dynasti
Det amoriske dynasti var en bysantinsk aristokratisk familie, et herskerdynasti, som fostret de bysantinske keiserne fra 820 til 867. Navnet «amoriske» stammer fra byen Amorium.
Dynastiets maktovertakelse rediger
Det ble grunnlagt av Mikael II «den amoriske» eller «amorianeren» fordi han stammet fra Amorium i theme Anatolic sørvest for Ankara i dagens Tyrkia. Mikaels foreldre var bondesoldater, og Mikael fikk militær utdannelse og steg raskt i gradene. I 813 støttet han aktivt Leo V’s kupp mot keiser Mikael I Rangabe og fikk under Leo V ansvar for ledelse av keiserens elitesoldater. Mikael røk senere uklar med Leo V, en strid som endte med at Mikael organiserte et kupp mot Leo i 820 og selv overtok makten.
Mikael II var gift med Euphrosyne av Bysants, en datter av den tidligere keiser Konstantin VI og Maria av Armenia. Konstantin tilhørte det isauriske dynasti, og det amoriske dynasti betraktes gjerne som en fortsettelse av dette. Det kalles derfor også «det isaurisk-amoriske» eller «det andre isauriske» dynasti.
Ikonoklasmen rediger
De amoriske Mikael II og Teofilos var tilhengere av ikonoklasmen, kampen mot avbildninger av kristne motiver, som keiser Leo hadde gjeninnført i keiserriket i 815. I 843 overtok Teofilos’ enke Theodora som regent for deres mindreårige sønn, og Theodora avskaffet ikonoklasmen som hadde vært et bittert stridstema i imperiet i det 8. og 9. århundre.
Dynastiets fall rediger
Det amoriske dynastiet endte blodig med at Mikael III ble drept i et attentat utført av Basileios I i 867. Formelt sett døde Mikael III barnløs, men det har vært spekulert i om han egentlig var far til Basileios’ sønn, den senere keiser Leo VI. Det er allment antatt at Basileios’ kone Eudokia Ingerina var Mikael III’s elskerinne.
Dynasiets keisere rediger
Det amoriske dynasti er representert ved:
Kilder rediger
- John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag A/S, 1997
- Alexander Kazhdan, The Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991, ISBN 978-0-19-504652-6