Åpne hovedmenyen
Eudokia Ingerina
Solidus-Basil I with Constantine and Eudoxia-sb1703.jpg
Født840
Død882
Konstantinopel
Gravlagt Church of the Holy Apostles
Ektefelle Basileios I
Barn Leo VI, Aleksander av Bysants, Stephen I of Constantinople
Beskjeftigelse Forfatter, overhode
Nasjonalitet Østromerriket

Eudokias ektemann keiser Basilios I, og hennes sønn Leo VI

Eudokia (eller Eudocia) Ingerina (gresk: Ευδοκία Ιγγερίνα), født ca. 840, død ca. 882, var gift med den bysantinske keiseren Basileios I og var før Basileios ble keiser elskerinnen til hans forgjenger Mikael III. Hun var mor til de etterfølgende keiserne Leo VI og Aleksander, og dessuten patriark Stefanos I av Konstantinopel.

FamilieRediger

Eudokia var datter av Ingr eller Inger, en væring som tjenestegjorde i keiserens livgarde. Væringen Ingr kan ha vært av norsk eller nordisk opprinnelse, men det finnes ikke opplysninger som gir nærmere informasjon om dette. Eudokias mor var av martiniake-slekten, samme slekt som Mikael IIIs hustru Theodora. Hun var også fjernt i slekt med Mikael.[1]

Ifølge en genealogi utarbeidet av den franske historikeren Christian Settipani skal Eudokia ha vært datter av Inger Martinakios som var logothete, det vil si noe tilsvarende en statsminister eller statsråd og sønn av Anastasios Martinakios, en bysantinsk adelsmann.

Ifølge middelalderkrøniken Theophanes Continuatus var hun datter av ikonoklasten Inger av Nikea som var biskop i Nikea rundt 825[2]

LivRediger

Hun var fra en familie som var ikonoklaster (billedstormere) og ble derfor sterkt mislikt av keiserinne Theodora (Mikaels IIIs mor) som var ikonodul. Striden mellom ikonoklaster og ikonoduler var av religiøs karakter og dreide seg om å tillate eller forby guddommelige avbildninger og hadde vært en sterkt engasjerende strid i imperiet i over hundre år. Rundt 855 ble Eudokia Mikael IIIs elskerinne til sterk motstand fra Theodora og den innflytelsesrike ministeren Theoktistos. Mikael ønsket å unngå en offentlig skandale ved å skille seg fra sin hustru Eudokia Dekapolitissa, og han arrangerte et ekteskap mellom Eudokia og keiserens fortrolige venn, Basileios. Mikael fortsatte deretter sitt forhold til Eudokia. Til gjengjeld fikk Basileios ha keiserens søster Thekla som sin elskerinne.

Eudokia fikk en sønn, Leo, i september 866 og en til, Stefanos, i november 867. De var offisielt Basileios’ barn og født i ekteskap med ham. Farskapet var imidlertid betvilt, ikke minst av Basileios selv. Den litt uventede utnevnelsen av Basileios til medkeiser i mai 867 ble tolket i retning av at i det minste Leo faktisk var keiser Mikaels illegitime sønn. Farskapet til Eudokias yngre barn er ikke omstridt ettersom Mikael III ble myrdet (av Basileios selv) i september 867.

Ti år etter Mikaels død hadde Eudokia et forhold til en annen mann som keiseren da beordret til å bli tonsurert og gå i kloster som munk. I 882 valgte hun Teofano til kone for sin sønn Leo. Kort tid etter dette døde Eudokia. Hun ble begravet i De hellige apostlers kirke i Konstantinopel.

BarnRediger

Eudokia og Basilios hadde offisielt seks barn:

  • Leo VI (19. september 866 - 11. mai 912), som etterfulgte Basileios I som keiser, kan faktisk ha vært sønn av Mikael III.
  • Patriark Stefanos I av Konstantinopel, (november 867 – 18. mai 893), patriark av Konstantinopel, som også kan ha vært en sønn av Mikael III.
  • Aleksander (ca. 870 – 6. juni 913), som etterfulgte Leo VI som keiser i 912.
  • Anna (d. 905-12 eller senere), nonne i St. Euphemiaklosteret, Petron.
  • Helen (d. 905-12 eller senere), nonne i St. Euphemiaklosteret, Petron.
  • Maria (d. 905-12 eller senere), nonne i St. Euphemiaklosteret, Petron.

ReferanserRediger

  1. ^ Cyril Mango, Eudocia Ingerina, the Normans, and the Macedonian Dynasty, Zbornik Radova Vizantološkog Instituta, XIV-XV, 1973, s. 17-27.
  2. ^ Theophanes Continuatus, 235, referert i Encyclopedia of Roman Rulers, Eudocia Ingerina

KilderRediger