Niels Olsen Svee

Niels Olsen Svee (født 1758 i Stranda, død 18. januar 1789Storfjorden) var en norsk lærer, handelsreisende og salmedikter.[1]

Niels Olsen Svee
2020-07 Niels Olsen Svee.jpg
Minnestein for Niels_Olsen_Svee
Fødtfødt Niels, 1758
Stranda
Død18. januar 1789 (30 år)
Storfjorden
Beskjeftigelse Skoleholder, bonde og handelsmann

BiografiRediger

Niels Olsen Svee ble født Nils Olsen Sve på Olmanngarden på Sve i Stranda i Sunnmøre i 1758, men den danske skriveformen ble brukt. Han var sønn av Ole Arnesen Sve (1718-1788) og Gullaug Pedersdatter Ringstad (1724-1796). Nils var nummer seks i søskenflokken på ti.

Han var lærer og skoleholder i hjembygden Stranda og innover mot Stordalen fra han var 20 år. I bygdene ble han ifølge Jostein Fet kalt «Sve-Nils». Det var fra 1742 to lærere i bygdene Stranda og Stordal. De fikk 12 riksdaler hver som årslønn. Fra 1763 gjorde sogneprest Ebbe Carsten Tønder (1726-1785) om på organiseringen og delte bygdene i tre lærerdistrikt, Strandadalen, Stordalen og strendene langs fjorden, inkludert Liabygda. De tre lærerne som underviste etter dette måtte dele lønnspotten og fikk dermed 8 riksdaler hver i lønn. Nils avløste sin eldste bror Ola som lærer i 1778. Han fikk da oppgaven langs strendene som utgjorde 20 kilometer med båt, og gårder plassert bratt i fjordsidene.[2]

I 1787 flyttet han til Stordalen og giftet seg med enken Brit Jakobsdotter (1755-1817) på Ivagarden på Storheim, med bryllupsfeiring på nyttårsaften. Broren Ola tok da igjen over oppdraget som skoleholder. Ved siden av bruket drev Nils med handelsfart via båt langs mørekysten til Trondheim. I januar 1758 omkom han på Storfjorden, kun 31 år gammel. Omstendighetene om hvordan han druknet er usikre, men det andre ekteskapet til enken Brit varte kun et drøyt år. Datteren Ingeborg ble født etter sin fars død. Hun ble senere gift på gården Øverbø i Stordalen og etterlot seg stor etterslekt.[1][2]

Det er reist en minnesten etter Niels Olsen Svee ved Stordal kirke.

SalmedikterRediger

Niels Svee var en produktiv poet. Etter hans død ble hans eldste bror Ola Olsen Svee (1745-1819) oppfordret til å publisere sin brors sanger, og det er funnet 35 tekster som er utgitt i tre samlinger. Ola Olsen Sve var også lærer og skoleholder i bygda, og overlot odel på gården til sin bror Arne (1747-1818). Sogneprest i Volda, Hans Strøm (1726-1797), skal ha vært ivrig til å låne ut bøker til skoleholderne på Sunnmøre. Også prost på Sunnmøre, Peder Larsen Nærem (1714-1783) og sognepresten Tønder skal ha fulgt opp Sve-brødrene med bøker og lærdom.[2]

Det sies om Nils' diktning at han gikk rundt på stuegulvet og sa sine dikt, mens eldste bror Ola satt og skrev dem ned.[2]

I 1845 ble det utgitt en samlet utgave med alle sangene under tittelen Christelig Tidsfordriv. Samlingen har siden blitt utgitt i flere opplag og omtales også som Sveeboka.[1]

I 1987 utgav litteraturhistoriker Jostein Fet boken Allmugens diktar : Niels Olsen Svee i norsk religiøs folkesong.[2]

ReferanserRediger