Niels Lembach
Niels Lembach (født 1693 i Frederikshald, død 2. oktober 1750 i Høland) var en sorenskriver i Nedre Romerike som ved pedagogisk innsats, søkte å forbedre bøndenes viten og evner om landbruk.
| Niels Lembach | |||
|---|---|---|---|
.JPG) Minnestøtte i Jægerspris slotts minnelund over Niels Lembach, tegnet av Johannes Wiedewelt. Øverst ses en krans av mynter og skuepenger, nederst hakke og spade. Nedre del av støtten er fornyet i 2012. Opprinnelig i marmor fra Gjellebæk. Foto: Orf3us | |||
| Født | 1693 Halden | ||
| Død | 2. okt. 1750 Høland | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han ble født i Frederikshald hvor faren, Oluf Mikkelsen Lembach, var handelsmann.[1] I 1712 ble han student ved Københavns Universitet, og i 1717 ansatt som sektretær hos biskop Bartholomæus Deichman. Hans arv led store tap ved beleiringene av Frederikshald i 1716 og 1718, men ved hjelp av biskopens anbefaling, lyktes det ham i 1730 å oppnå sorenskriverembetet i Nedre Romerike, hvor han kjøpte eiendommen Hof.[2]
Den flittige bondes venn rediger
I sin nye stilling, drev han landbruk med stor iver etter de mest moderne prinsipper, blant annet ved å innføre grøfting. Dette inspirerte bøndene i området til etterfølgelse, og Lembach oppmuntret dem med flidspremier i form av små sølvstykker.
27. august 1732 giftet han seg med Maren Bendeke (1715–1741) – datter av den velhavende kjøpmann Claus Bendeke og hustru Maren (født Must). Ekteskapet forble barnløst, og Lembach kunne dermed anvende betydelige summer av formuen til almennyttig virksomhet. Han kjøpte flere gårder eller deler av samme, som han forbedret og øket avkastningen på, for senere å stykke dem opp i mindre deler og gi dem bort til arbeidsomme sønner av husmenn og bønder. Han lånte også ut, eller ga bort store mengder såkorn, og virket generelt for å fremme bøndenes vilkår og utdannelse.
Lembach var glad i å lese, særlig Holberg, som han kjente personlig og brevvekslet med.[3] Han skrev også dikt til bondestandens pris, som han gjerne fremførte akkompagnert av et strengeinstrument. I 1748 solgte han gården Hof og flyttet til Hemnes i Høland, hvor han døde den 2. oktober 1750.
Ettermæle rediger
I 1777 utkom i København en bok av den senere gehejmestatsminister Ove Malling, med tittelen Store og gode Handlinger af Danske, Norske og Holstenere, hvori Lembach omtales som en fremtredende representant for de embetsmenn som i særlig grad virket for jordbrukets fremme, og som var langt forut for sin tid. Boken inspirerte statsmannen Ove Høegh-Guldberg til, blant andre, å innlemme Lembach i den minnelunden over danske, norske og holstenere som han engasjerte billedehuggeren Johannes Wiedewelt til å oppføre i Jægerspris slotts have på Sjælland. Den nesten 3 meter høye støtten ble utført i norsk marmor, og står på stiliserte kampesten, for å symbolisere den stenete jord som Lembach hadde forvandlet til dyrkbar jord. På forsiden ses øverst navnet Niels Lembak, derunder en krans av mynter og skuepenger – Lembachs flidspremier – og nederst bøndenes redskaper i form av hakke og spade.[4]
Referanser rediger
- ^ Huitfeldt-Kaas, H. J.: Lembach, Niels, Dansk biografisk Lexikon
- ^ Nordby, Kåre: Sorenskriveren på Hov som for over 250 år siden personlig var et Selskapet for Norges Vel i miniatyr. viking.no. Besøkt den 9. september 2013
- ^ Huitfeldt-Kaas, H. J.: Lembach, Niels, Dansk biografisk Lexikon
- ^ Kryger, Karin: Mindelunden ved Jægerspris Slot, Kong Frederik VIIs Stiftelse paa Jægerspris, 2012