Nidarnes

Nidarnes (norrønt Niðarnesi) er det navnet som ble brukt om området der byen Nidaros ble grunnlagt av Olav Tryggvason i 997. Navnet er brukt bare tre ganger i kongesagaene.

Sagabeskrivelser

Det er nevnt to ganger av Snorre. Den ene gangen i prologen til Heimskringla og den andre i Olav den helliges saga. Videre har Odd Munk brukt det en gang i sin saga om Olav Tryggvason.

Både Snorre og Odd Munk baserte seg delvis på skriftlige kilder som nå er tapt. Snorre brukte Are frodes Konungaæfi, mens Odd Munk refererer til Sæmund Frode. Begge bøkene ble til rundt år 1100. Da Snorre og Odd munk skreiv sine bøker om lag 100 år seinere, var navnet Nidarnes gått ut av bruk.^{[trenger referanse]}

Mellom historikere er det uvisst hva Nidarnes var, og hvor det lå. Et alternativ er at det er området mellom Skansen og Nidelva, altså hele halvøya. Et annet alternativ er det sørlige neset der Nidelva svinger vestover opp fra fjorden. Det kan også være en gård som Harald Hardråde gjorde til kongsgård, der han slo mynt med inskripsjonen Nidarnes. Denne siste tolkinga har sitt utgangspunkt i preposisjonsbruken knytt til Torgeir Avrådskoll som bodde i Nidarnes (hann bjó þá í Niðarnesi) og ikke på Nidarnes. Den samme preposisjonsbruken har Odd Munk: Hann safnaði saman öllum þeim mönnum, ..., í Niðarnes.

Nyere tid

I moderne tid brukes betegnelsen om halvøya, som i denne geologiske beskrivelsen av området: «Sørlige deler av halvøya Nidarneset er preget av ett eller flere leirras som gikk for omtrent to tusen år siden. Leiren kom inn fra sør-sørøst, trolig fra området omkring dagens Gløshaugen, og dannet et stort platå hvor blant annet Nidarosdomen og Erkebispegården står på i dag. Tidligere undersøkelser har vist at de innraste leiremassene kan ha en tykkelse på opp mot fire meter!»