Nidarø sagbruk

Nidarø Sagbruk, anlagt på Nidarø 1895 etter at Thomas Angells Stiftelser hadde kjøpt 65 dekar av eiendommen Nidarø. Stiftelsen eier store skogområder og ville utnytte disse selv. Det ble derefter oppført et dampsagbruk som 1906 ble ombygd til

Nidarø sagbruk er et tidligere sagbruk ved Nidarø og Øya i Trondheim som eksisterte mellom 1895 og 1928.

Postkort med Nidarø sagbruk i 1911.
Nidarø sagbruk i 1920-årene.

Historie rediger

Sagbruket ble anlagt i 1895 av Thomas Angells Stiftelser, som året før hadde kjøpt en parsell fra Nidarø gård på 65 dekar til formålet. Stiftelsen var og er fortsatt en av Norges største grunneiere med store skogeiendommer i Selbu og Tydal. Mot slutten av 1800-tallet hadde stiftelsen tømmerfløting langs Nidelva med samlelense ved Nordset sag i Klæbu. Etter en økning i eiendomsmassen i samme periode ble det konkludert med at det var mer lønnsomt å fløte tømmer frem til Trondheim med etablering av et nytt sagbruk der.[1]

Sagbruket ble anlagt langs nordbredden av Nidarø med samlelense i elveslyngen og store lagerområder for tømmer og ferdigskåret plank. Bruket ble opprinnelig oppført med dampmaskiner, men gikk over til elektrisk drift allerede i 1906. I 1911 overtok stiftelsen resten av Nidarø og benyttet gårdens bygninger som boliger for brukets ansatte.[2] På grunn av jevnt økende priser på skogprodukter ble både sagbruket og stiftelsens øvrige skogdrift drevet med utbytte frem til 1918.[3] Fra 1918 og frem til 1923 ble sagbruket leid bort til Trondhjems provianteringsråd, som hadde til formål å anskaffe brensel til byen i dyrtiden som følge av første verdenskrig.[4] Ved årsskiftet 1925/1926 hadde sagbruket 28 ansatte.[5]

Siste halvdel av 1920-årene var preget av magre trelastkonjunkturer og da sagbruket i tillegg ikke lenger var teknisk konkurransedyktig så ble det vedtatt av stiftelsen å opphøre driften av bruket i 1928. I mai samme år kom det frem at stiftelsen for første gang ønsket å selge tre på rot fremfor å foredle dette selv ved Nidarø.[6] I 1930 ble området leid bort til arrangementet Trøndelagsutstillingen og i perioden etter ble sagbrukseiendommen overdratt til Trondheim kommune som friområde.[7]

Referanser rediger

  1. ^ Nissen, Gunnar Brun (1967). Thomas Angells stiftelser: 1767–1967. Thomas Angells stiftelser. s. 152. 
  2. ^ Bratberg, Terje (2008). Trondheim byleksikon s. 387
  3. ^ Nissen, Gunnar Brun (1967). Thomas Angells stiftelser: 1767–1967. Thomas Angells stiftelser. s. 153. 
  4. ^ Christiansen, Haakon Odd, red. (1973). Trondheim i går og i dag: 1914-1964 – Trondheim bys historie. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 34–36. ISBN 8271750011. 
  5. ^ Edvard Eidsvaag, red. (1927). Beretning om Trondhjems handel, skibsfart og industri og andre økonomiske forhold for årene 1921-25. Trondhjem: Trondhjem Børs. s. 52. 
  6. ^ «I Angell-skogane er selt tømmer for 71,000 kr». Den 17de Mai. Oslo. 21. november 1928. s. 4. 
  7. ^ Støren, Wilhelm (1983). Sted og navn i Trondheim s. 227

Litteratur rediger

  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 387. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  • Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 227. ISBN 82-7028-471-8. 

Eksterne lenker rediger