Åpne hovedmenyen

Nicolay H. Knudtzon III

(Omdirigert fra Nicolai H. Knudtzon)
Nicolay H. Knudtzon III
Knudzon.JPG
Født26. januar 1816
Død28. januar 1895 (79 år)
Beskjeftigelse Forretningsdrivende
Nasjonalitet Norge

Nicolay Heinrich Knudtzon (født 26. januar 1816 i Kristiansund, død 28. januar 1895 samme sted) var storkjøpmann og skipsreder, vicekonsul (honorær konsul) for Spania, Brasil og Russland. Han var født og oppvokst i romslige kår. Han var tredje generasjon i slekten med navnet Nicolay H. Knudtzon (NHK) i Kristiansund N.

Innhold

FamilielivRediger

Familien Knudtzon kom opprinnelig fra Sønderborg i Als i Danmark. Nicolay H. Knudtzon III var sønn av Nicolay Heinrich Knudtzon II og Catharina Stuhr. Hans eldre bror Harald ble kammerherre og justitiarius.[1]

Bestefaren, NHK I, fra Sønderjylland, var kjøpmann i Kristiansund fra 1787 til 1814. Bestefaren og faren (NHK II) bygde opp et solid firma, basert på klippfiskeksport. Firmaet eide flere fiskevær på kysten av Nordmøre, Romsdal og Sør-Trøndelag, de eide tørkeplasser for klippfiskproduksjon, brygger for lagring og pakking av fisk. Sentralt i det hele sto kjøpmannsgården Knudtzongården på Kirkelandet, som var en av de fineste bygårdene i Kristiansund.

Sammen med broren Harald ble Nicolay sendt til Skiens lærde skole for å ta artium. Deretter gikk Nicolay på handelsskole i Eckernförde i Schleswig. Så arbeidet han i handelshus i Spania og Tyskland frem til 1837, da han ble kalt hjem fordi faren var død. Han var da 21 år gammel, og de første årene ledet han familiefirmaet på sin mors vegne. I 1841 overtok han firmaet.[2]

Nicolay H. Knudtzon III var gift to ganger. Hans første kone døde i barsel i 1871. Samme året døde også sønnen Nicolay H., bare 16 år gammel.[3] Året etter giftet han seg med Caroline Natalie Werring; dette ekteskapet var barnløst.[4] I 1881 døde sønnen Harald, 23 år gammel.[3] Nicolay bekostet da et orgel til Frei kirke til minne om sønnen.[5]

ForretningsvirksomhetRediger

Fra å være nær konkurs da faren døde,[6] ledet Nicolay H. Knudtzon III firmaet til å bli Norges største klippfiskforetak. Han var spansk konsul fra 1838[7], brasiliansk konsul fra 1852[7], russisk konsul fra 1873.[4][7][8] Faren Nicolay H. Knudtzon II hadde vært britisk konsul, men kong Karl Johan hadde blitt provosert over at NHK II stilte seg i spissen for 17. mai-feiring og sørget for at han mistet dette konsulatet.[9]

De tradisjonelle markeder for klippfisk var Spania og Portugal. Knudtzon utvidet markedet for norsk klippfisk. Knudtzon gis i Den norske sjøfarts historie æren for å ha satt i gang regelmessig oversjøisk fart til Vestindia og Brasil. Å eksportere klippfisk til subtropiske og tropiske strøk krevde spesielle foranstaltninger: Klippfisken ble presset ned i blikkasser som ble loddet igjen.

Han er den mest mytebefengte person i Kristiansunds historie, men tjente sine penger på innovasjon: ny kvalitet, nytt marked, ny emballasje. Tradisjonen i Kristiansund forteller at Knudtzon også tjente penger på slavetransport. Det eneste som kan dokumenteres er at ett av hans skip, barken Marie en gang fraktet kulier (kinesiske arbeidsfolk) fra Kina til Cuba. Det er ikke dokumentert at samme skip fraktet afrikanske slaver over Atlanterhavet fra Afrika til Atlanta i USA.

Politiske vervRediger

I 1852 var Nicolay H. Knudtzon III ordfører i Kristiansund, og han var medlem av bystyret sammenhengende i årene 1850-1888.[10] I 1862-64 var han stortingsrepresentant fra Kristiansund kjøpstad[11], og tok i 1863 initiativet til opprettelsen av en høyere læreanstalt i Kristiansund, slik at det ble mulig å lese til artium der.[12] Han var ellers medlem av Stortingets tollkomité.[10] Hans far Nicolay H. Knudtzon II hadde for øvrig vært stortingsrepresentant i 1833, 1836 og 1837.[10]

Samfunnsinnsats for øvrigRediger

Nicolay H. Knudtzon III var med på å stifte Kristiansunds Handelsstands Forening, og ble formann av denne foreningen. Han var også en av stifterne av Kristiansunds Sparebank i 1834.

5. april 1878 utstedte Caroline og Nicolay H. Knudtzon samt sistnevntes barn fra første ekteskap et gavebrev der institusjonen «Det Knudtzonske Hus for Sømænds Enker» ble opprettet. Gaven omfattet selve bygningen med inventar, tomt og en kapital på 40 000,- kroner.[13]

På 1890-tallet ga ekteparet Knudtzon tomten Frueenga til Kristiansund by, for at det kunne bygges sykehus der. Frueenga var en arv etter Nicolay Knudtzons foreldre.[14] Sykehuset stod ferdig våren 1899.[15]

Nicolay H. Knudtzon III døde i 1895, og Caroline fortsatte etter hans død den humanitære virksomheten, blant annet ved å skjenke flere store legater til veldedige formål.[8] Ettersom Knudtzons eneste sønn var død før ham ble det to av Carolines brødre som overtok forretningsdriften under navnet Werring Hermanos.[8]

Utmerkelser og æresbevisningerRediger

Nicolay H. Knudtzon III ble slått til ridder av St. Olavs orden i 1864. I 1891 ble han utnevnt til kommandør av 2. klasse av St. Olavs orden «for almennyttig Virksomhed».[4]

Han var også innehaver av flere utenlandske ordener: han var kommandør av den portugisiske Conceicao de Vila Vicosa-ordenen og den spanske Isabella Catholica-ordenen, og ridder av den spanske Carlos IIIs orden.[16]

I 1885 ble en marmorbyste av ham i plassert i Sparebankens direksjonsværelse. Bysten var laget av billedhuggeren Jakob H. G. F. Fjelde (1859-96). Den ble stående i Sparebanken resten av Knudtzons levetid, men gikk tapt i bybrannen i 1940.[16]

KilderRediger

  • Odd W. Williamsen: Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III. I Nordmøre Museum (Årbok) 2000.
  • Odd W. Williamsen: N.H.Knudtzon III: Klippfisk, verdiskaping og samfunnsbygging. Nordmøre museum, Kristiansund 2012

ReferanserRediger

  1. ^ Williamsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Nordmøre Museum. s. 5. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014. 
  2. ^ Williamsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Nordmøre Museum. s. 5. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014. 
  3. ^ a b Willemsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 8. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014. 
  4. ^ a b c Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. 1948. s. 101. 
  5. ^ Williamsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 52. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014. 
  6. ^ Williamsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 22. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014. 
  7. ^ a b c Williamsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Nordmøre Museum. s. 5. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014. 
  8. ^ a b c Johnsen, Arne Odd (1962). «En ny tid og en større verden». Kristiansunds historie. Bind IV. Kristiansund: Kristiansunds kommune. s. 527. 
  9. ^ Williamsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 37. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014. 
  10. ^ a b c Williamsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 23. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014. 
  11. ^ Willemsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 8. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014. 
  12. ^ Williamsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 24. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014. 
  13. ^ Johnsen, Arne Odd (1962). «En ny tid og en større verden». Kristiansunds historie. Bind IV. Kristiansund: Kristiansunds kommune. s. 468. 
  14. ^ Williamsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 7. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014. 
  15. ^ Nordmøre museum. «Det gamle sykehuset på Kirkelandet i Kristiansund». www.digitaltmuseum.no. Besøkt 17.07.2016. 
  16. ^ a b «Ordener, Kristiansund N 1880-1895». Kulturnett Sogn og Fjordane/FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal. Arkivert fra originalen 9. august 2016. Besøkt 17.07.2016.