New Model Army var en stående hær først opprettet den 15. februar 1645 av parlamentarianerne under den engelske borgerkrigen, og til sist oppløst etter restaurasjonen i England (gjeninnføringen av monarkiet) i 1660. Den adskilte seg fra andre hærer som ble benyttet i den engelske borgerkrigene (1639-1653) ved at soldatene i hæren tjenestegjorde hvor som helst i landet, i stedet for å være begrenset til et enkelt område eller garnison. Den besto av profesjonelle soldater ledet av erfarne generaler, mens de fleste andre enheter besto av utskrevne eller hastig vervede soldater ledet av aristokrater uten militær opplæring. I tillegg til sine militære framganger ble New Model Army også kjent for sin fanatiske puritanisme. For å etablere et profesjonelt offiserskorps ble hærens ledere forbudt å ha seter i overhuset eller i underhuset. Det var for å sørge at de var adskilt fra de politiske eller religiøse fraksjonene blant parlamentarikerne.

New Model Army
Basisdata
Soldatens katekisme, New Model Armys «bibel»
Aktiv1645–1660
LandDet engelske samveldet
Etablert1645
SjefThomas Fairfax
TypeArmé
HovedkvarterLondon
Operativt oppdrag

Den nye hæren ble opprettet dels fra veteransoldater som allerede hadde dypt holdt puritansk religiøs tro, og dels fra vernepliktige som brakte med seg mange radikale oppfatninger om religion eller samfunn. Mange av dens vanlige soldater hadde derfor avvikende eller radikale synspunkter som var unike blant engelske hærer. En enkelt hær på 22 000 mann ble hovedsakelig først dannet av ukoordinerte styrker av «rundhoder» fra den første fasen av den engelske borgerkrigen. Dens første øverstkommanderende var den puritanske Thomas Fairfax, med Philip Skippon som kommanderte infanteriet og Oliver Cromwell som hadde ansvaret for kavaleriet. Hæren kom til å bestå av regelmessig betalte, godt disiplinerte og riktig trente menn. Opprykk skjedde grunnet fortjeneste. Hæren var uløselig involvert i den nasjonale utviklingen fram til gjeninnføringen av monarkiet. Religiøs og politisk radikalisme gjennomsyret raskt dens rekker.[1] Selv om hærens senioroffiserer ikke delte mange av soldatenes politiske radikale meninger, førte deres uavhengighet fra parlamentet til hærens vilje til å bidra til både parlamentets autoritet og til å styrte kronen, og til å etablere det engelske samveldet fra 1649 og som varte til 1660, og som omfattet en periode med direkte militærstyre.

Rundhodene var oppnavnet til de som støttet parlamentet under den engelske borgerkrigen, også omtalt som parlamentarikerne. En del puritanere, men slett ikke alle, hadde håret klippet kort rundt skallen, og de var således en opplagt kontrast til andre menn med langt hår og med krøller.[2] Religiøs og politisk radikalisme gjennomsyret raskt dens rekker.

Opprettelse rediger

 
En soldat fra Londons mønstrede trained bands i 1643

Styrkene som ble opprettet i 1642 av både rojalister og parlamentarikere var basert på lokale militser på deltid kjent som trained bands. Grunnlagt i 1572 ble disse organisert etter grevskap (county), kontrollert av adelige kommandanter (lordløytnanter) utnevnt av kongen, og utgjorde den eneste permanente militærstyrken i landet. Skriftlige mønstringer fra februar 1638 viser store variasjoner i størrelse, utstyr og trening; de største og best trente var basert i London med 8 000 menn, senere økt til 20 000.[3] De skulle trene jevnlig, men det skjedde sjeldent i praksis eller var ujevnt praktisert i de ulike områdene. Det var også betydelig motvilje mot å tjenestegjøre utenfor deres respektive grevskap.[4] Da den første engelske borgerkrigen brøt ut i august 1642, var mange av de største militsene basert i parlamentariske områder som London, mens rojalistiske områder som Shropshire eller Glamorgan hadde færre enn 500 menn.[4]

 
Sir Thomas Fairfax, utnevnt som øverstkommanderende for New Model Army i april 1645

Svakheten med dette systemet var motviljen til lokalt oppvokste soldater å tjenestegjøre utenfor deres hjemlige områder, et problem for begge sider under krigen. Den 19. november 1644 kunngjorde den parlamentariske Eastern Association, en administrativ organisasjon i de første fasene av borgerkrigen som hadde hovedansvaret å finansiere hæren, at de ikke lenger kunne dekke kostnadene til sine styrker, som da utgjorde omtrent halvparten av feltstyrken som var tilgjengelig for parlamentet. Som svar gjennomførte komiteen for Committee of Both Kingdoms (også omtalt som Derby House-komiteen)[5] en omfattende gjennomgang av ytterligere militære behov og anbefalte etablering av en sentralisert, profesjonell styrke. Den 17. februar 1645 ble forordningen om New Model Army bestemt som lov, med Thomas Fairfax som ble utnevnt til generalkaptein, det vil si øverstkommanderende, og Philip Skippon ble utnevnt til generalmajor for fotsoldatene.[6][7]

Gjennomgangen sammenfalt med økende misnøye med oppførselen til bestemte offiserer; i juli 1644 sikret en parlamentarisk styrke under Thomas Fairfax og Oliver Cromwell kontrollen over nordlige England ved seier ved Marston Moor.[8] Dette ble imidlertid oppveid først av et nederlag ved Lostwithiel i Cornwall i september,[9] deretter mangel på besluttsomhet i det andre slaget ved Newbury i oktober.[10] Det var flere i parlamentet som anklaget de to involverte kommandantene, Essex og Manchester, for manglende engasjement, en gruppe som omfattet moderate som William Waller foruten også radikale som Cromwell.[11]

I desember 1644 introduserte Henry Vane Self-denying Ordinance («selvfornektende forordningen»),[12] som påla de som hadde militære kommisjoner om å trekke seg fra parlamentet. Som medlemmer av overhuset ble Manchester og Essex automatisk fjernet ettersom de i motsetning til parlamentsmedlemmer ikke kunne si fra seg sine adelige titler, selv om de kunne bli utnevnt på nytt, «hvis parlamentet godkjente.»[13] Selv om det ble forsinket av overhuset, trådte forordningen i kraft den 3. april 1645. Ettersom Cromwell var parlamentsmedlem for Cambridge, ble kommandoen over kavaleriet opprinnelig gitt til oberst Bartholomew Vermuyden, en tidligere offiser i Eastern Association som var av nederlandsk opprinnelse og ønsket å reise tilbake til hjemlandet.[14] Fairfax ba om at Cromwell ble utnevnt til generalløytnant kvaleriet i stedet for Vermuyden, noe som gjorde ham til ett av to unntak fra selvfornektende forordningen, den andre var William Brereton, kommandør i Cheshire. De fikk tjenestegjøre under en serie med tre måneders midlertidige kommisjoner som ble utvidet kontinuerlig.[15]

Andre parlamentariske styrker ble konsolidert i to regionale hærer, Northern Association under Sydnam Poyntz[16] og Western Association under Edward Massey.[17]

Etablering og vesen rediger

 
Oliver Cromwell, utnevnt til sjef for kavaleriet

Parlamentet autoriserte en hær på 22 000 soldater, hvorav de fleste kom fra tre eksisterende parlamentariske hærer; som ble kommandert av jarlen av Essex, Wallers Southern Association og Eastern Association under jarlen av Manchester.[18] Det omfattet 6600 kavalerier, delt inn i elleve enheter på 600 mann, 14 400 fotsoldater, bestående av tolv regimenter på 1200 mann og 1000 dragoner. Opprinnelig hadde hvert kavaleriregiment et kompani med dragoner tilknyttet, men på oppfordring fra Fairfax ble de den 1. mars omgjort til en egen enhet kommandert av oberst John Okey.[19] Selv om kavaleriregimentene allerede var meget kompetente, var infanteriet lite kompetente og ved mai 1645 var fortsatt 4000 mann under godkjent nivå.[20]

Ved å opprette færre, men større regimenter, reduserte omorganiseringen i stor grad behovet for offiserer og underoffiser. Fairfax hadde mer enn dobbelt så mange offiserer tilgjengelig for sine 200 ledige stillinger, og de som ble ansett som overskudd ble enten avskjediget eller overtalt til å verve seg på nytt i en lavere rang.[6] Flere skotske offiserer nektet å påta seg sine utnevnelser, blant annet John Middleton, opprinnelig oberst for andre kavaleriregiment.[21]

Regimentene ble utstyrt med røde uniformer. Standard daglig lønn var 8 pence for infanteriet og 2 shilling pr. dag for kavaleriet, som også måtte skaffe sine egne hester. Administrasjonen ble i sterkere grad sentralisert, og det ble gitt bedre garantier for forsyninger av mat, klær og utstyr. Kavaleristene måtte stille med egne hester, hvilket er hovedgrunnen til at de hadde tre ganger mer betalt enn infanteriet. Samtidig skulle rekrutter også være motivert av religiøs glød, som demonstrert i «Soldatens katekisme», skrevet av presten Robert Ram.[22] 9. juni 1645 skrev Samuel Luke, en av offiserene som var blitt mønstret, at hæren var «den modigste gruppe av menn, hester og våpen så langt som de vanlige soldatene som jeg noen gang har sett i mitt liv». Imidlertid klaget han senere på at mange soldater var fulle og offiserene deres var ofte umulig å skille fra vervede menn.[23]

 
Historisk levendegjøring som framstiller New Model Army i løpet av slaget ved Naseby den 14. juni 1645 under den første engelske borgerkrig.

Cromwell satset sterkt på å rekruttere puritanere, og oppfordret til at man sang salmer før slagene. Hæren ble raskt sett på som et arnested for puritanismen, og flere presbyterianske offiserer nektet å gjøre tjeneste der.

Tidlig i hærens historie gav prins Rupert dem tilnavnet Ironsides («jernsidene»). Det blir ofte hevdet at dette skyldes deres rustninger, men soldatene var kun utstyr med beskyttelse i lær, og det viser egentlig til deres evne til å hugge seg gjennom motstandernes rekker; New Model Army ble raskt en formidabel styrke.

I hvilken grad hæren kan sees på som et arnested for religiøs og politisk radikalisme er omstridt, særskilt ettersom mange av dem som nå blir forstått på som radikale, som Thomas Horton eller Thomas Pride, ikke ble ansett som sådan på deres tid. Det er generelt enighet om at Fairfax, selv en moderat presbyterianer, forsøkte å oppnå en balanse, mens Essex og Manchester forsøkte å fjerne de som de mente var uegnede.[24] Hva som diskuteres er om de gjorde det av militære årsaker, favoriserte i å beholde etablerte kadre av offiser, eller for å eliminere personlige fiender og de som ble ansett som altfor radikale. Til syvende og sist mislyktes de og Fairfax nådde målet sitt.[25]

Navn rediger

Ordboken Oxford English Dictionary daterte den første bruken av uttrykket «New Model Army» til verkene til den skotske historikeren Thomas Carlyle i 1845, og det eksakte uttrykket vises ikke i dokumenter fra 1600- eller 1700-tallet. Opptegnelser fra februar 1646 refererer til «New Modeled Army» — datidens formspråk var å referere til en hær som var «nymodellert» i stedet for å legge ordet «hær» til «ny modell».[26]

Logistikk rediger

New Model Army brukte ikke telt på sine militære kampanjer, men ble i stedet innkvartert i alle bygninger (hus, låver og lignende) som var tilgjengelige, før de begynte å tjene i de mindre befolkede områdene i landene Irland og Skottland. I 1650 rommet teltene seks menn.[27] I felttog i Skottland hadde troppene med seg syv dagers rasjoner, utelukkende bestående av kjeks og ost.[28]

Referanser rediger

  1. ^ «New Model Army», Oxford Reference
  2. ^ «Roundhead» i: Chisholm, Hugh (1911): Encyclopædia Britannica, s. 772.
  3. ^ Hutton (2003), s. 5–6.
  4. ^ a b «Trained Bands» Arkivert 6. juni 2023 hos Wayback Machine., BCW Project
  5. ^ Plant, David (17. desember 2006): «The Committee for Both Kingdoms» Arkivert 23. mai 2006 hos Wayback Machine.. British Civil Wars & Commonwealth
  6. ^ a b Wanklyn (2014), s. 111.
  7. ^ Young & Holmes (2000), s. 227.
  8. ^ «The Battle of Marston Moor», British Civil Wars
  9. ^ Mackenzie, John (2020): «Battle of Lostwithiel», BritishBattles.com
  10. ^ Plant, David (27. oktober 2010): «The Second Battle of Newbury, 1644», BCW Project
  11. ^ Cotton (1975), s. 212.
  12. ^ «Self-denying ordinance», Oxford Reference
  13. ^ Wedgwood (1958), s. 398–399.
  14. ^ Roberts (2017)
  15. ^ Royle (2004), s. 319.
  16. ^ «Poyntz, Sydenham», Dictionary of National Biography. London: Smith, Elder & Co. 1885–1900
  17. ^ «Massey, Edward», Dictionary of National Biography. London: Smith, Elder & Co. 1885–1900.
  18. ^ Wanklyn (2014), s. 109–110.
  19. ^ Ede-Borrett (2009), s. 206–207.
  20. ^ Rogers (1968), s. 207.
  21. ^ Temple (1986), s. 64.
  22. ^ Ram (1644), s. 15.
  23. ^ Rogers (1968), s. 208–209.
  24. ^ Wanklyn (2014), s. 113–115.
  25. ^ Temple (1986), s. 52–54.
  26. ^ Simpson (2013).
  27. ^ Firth (1972), s. 248.
  28. ^ Firth (1972), s. 222–223.

Litteratur rediger

  • Cotton, A.N.B. (1975): «Cromwell and the Self-Denying Ordinance», History. 62 (205): 211–231. doi:10.1111/j.1468-229X.1977.tb02337.x. JSTOR 24411238.
  • Ede-Borrett, Stephen (2009): «Some Notes on the Raising and Origins of Colonel John Okey's Regiment of Dragoons, March to June, 1645», Journal of the Society for Army Historical Research. 87 (351): 206–213. JSTOR 44231688.
  • Firth, C.H. ([1902] 1972): Cromwell's Army: A history of the English soldier during the civil wars, the Commonwealth and the Protectorate (1. utg.). London: Methuen & Co Ltd.
  • Hutton, Ronald (2003): The Royalist War Effort 1642–1646. Routledge. ISBN 978-0-415-30540-2.
  • Ram, Robert (1644): The Souldiers Catechism: Composed for the Parliaments Army, Consisting of Two Parts Wherein are Chiefly Taught: 1. the Justification, 2. the Qualifications of Our Souldiers. Written for the Incouragement and Instruction of All that Have Taken Up Armes in this Cause of God and His People, Especially the Common Souldiers. J. Wright. OL 1678135M.
  • Roberts, Stephen K. (2017): Surnames beginning 'V' in The Cromwell Association Online Directory of Parliamentarian Army Officers. British History Online.
  • Royle, Trevor (2004): Civil War: The Wars of the Three Kingdoms 1638–1660. Abacus. ISBN 978-0-349-11564-1.
  • Simpson, John (3. mai 2013): «The Oxford English Dictionary and its chief word detective», BBC News Magazine. BBC.
  • Temple, Robert K.G. (1986): «The Original Officer List of the New Model Army», Historical Research. 59 (139): 50–77. doi:10.1111/j.1468-2281.1986.tb01179.x.
  • Wanklyn, Malcolm (2014): «Choosing Officers for the New Model Army, February to April 1645», Journal of the Society for Army Historical Research. 92 (370): 109–125. JSTOR 44232556.
  • Wedgwood, C.V. (1958): The King's War, 1641–1647 (1983 red.). Penguin Classics. ISBN 978-0-14-006991-4.
  • Young, Peter; Holmes, Richard (2000): The English Civil War:A Military History of the Three Civil Wars, 1642–1651. Ware, Hertfordshire: Wordsworth Editions. ISBN 1-84022-222-0.

Eksterne lenker rediger