Nedoverkraft

kraft som virker nedover (omvendt løftekraft) skapt av de aerodynamiske egenskapene til et kjøretøy

Nedoverkraft er en nedoverrettet kraft (omvendt løftekraft) som oppstår på grunn av de aerodynamiske egenskapene til et kjøretøy.[1] Nedoverkraften er en kraft, og har SI-enhet newton (symbol N).

Frontvingene på Formel 1-biler fra tre forskjellige epoker. Fra topp: Ferrari 312T4 (1979), Lotus 79 (1978), McLaren MP4/11 (1996),

Formålet med nedoverkraften på racerbiler er å presse bilen mot bakken slik at det blir mer friksjon mellom dekkene og bakken. Slik får bilen bedre grep og kan kjøre raskere gjennom svinger.

formel 1-biler oppnås dette blant anent med front- og bakvinger (kalt spoiler). På konseptbilen McMurtry Spéirling oppnås ekstra nedoverkraft ved hjelp av en elektrisk vifte. På denne måten kan vingene øke bilens effektive grep mot underlaget i en størrelsesorden opp til rundt bilens masse.[2][3]

Andre navn

rediger

Nedoverkraft kalles noen ganger marktrykk, men marktrykk er strengt tatt et trykk (kraft fordelt på areal, SI-enhet Pa, eller N/m²) og sier noe om påkjenningen mot underlaget, i motsetning til nedoverkraft som sier noe om grepet til bilen.

Referanser

rediger
  1. ^ «Spoiler alert». Norsk Porsche. 2. april 2020. Besøkt 17. mai 2024. 
  2. ^ «Lotus avduker Type 66 | Lotus-nyheter». www.lotuscars.com. Besøkt 17. mai 2024. 
  3. ^ Høydal, Jonas (9. juli 2022). «Den nye bilen fra Revolve NTNU kan både styres og kjøre av seg selv». Tu.no (på norsk). Besøkt 17. mai 2024. 

Se også

rediger
Autoritetsdata