Nauscopie
Nauscopie eller nauskopi [1] (fra gresk: ναῦς (naus) 'skip' og σκοπεῖα 'observasjonsinstrument', jf. σκοπεῖν (skopein) 'å se (på)') er en påstått metode for å kunne oppdage skip og øyer som ligger utenfor synsvidde, det vil si bortenfor horisonten. Det var franskmannen Étienne Bottineau som på 1760-tallet utviklet nauscopie, som han hevdet var en ny vitenskap. Bottineau var stasjonert i Port Louis på Isle-de-France (dagens Mauritius), og som ansvarlig for vetevakthold og utkikk hadde han rikelig tid til å observere vær- og skyfenomener i horisonten. Han kunne forutsi ankomsten av skip opptil fire dager før de ble synlige i teleskop, og kunne også angi hvor mange skip det var, størrelse og retningen de seilte. Bottineau tjente gode penger på veddemål om sine forutsigelser, men avslørte aldri hemmeligheten bak metoden, annet enn at skipene førte til endringer i atmosfæren som manifesterte seg som synlige tegn et trenet øye kunne oppdage.
Étienne Bottineau rediger
Bottineau ble født tidlig på 1740-tallet i Anjou og vokste opp i Nantes, der han fikk nærkontakt med havnen og sjøfart. Han begynte som sjømann i Det franske ostindiske kompani og senere i den franske marinen. Allerede i 1762 hadde han en teori om at et fartøy som nærmet seg land måtte ha en innvirkning på den omkringliggende atmosfæren. I 1764 ble han utstasjonert på den (daværende) franske øya Isle de France i Indiahavet. Her var det mye klarvær og mye mindre skipstrafikk enn i Den engelske kanal. Jobben hans var å være vetevakt, noe som ga ham rikelig med tid til å studere vær- og skyfenomener nær horisonten. Etterhvert fikk han ry på seg for å kunne forutsi ankomsten av fremmede skip flere dager før de ble synlige med teleskop i horisonten. Selv brukte han ikke teleskop når han studerte himmelen. Han inngikk veddemål med andre offiserer stasjonert på øya angående uanmeldte skipsanløp, og tjente gode penger med sine treffsikre forutsigelser. I 1780 følte han seg så sikker på metoden sin at han kontaktet Frankrikes marineminister Charles Eugène La Croix de Castries i Paris og tilbød seg å selge kunnskapen sin. Marineministeren ga øyas guvernør vicomte François de Souillac i oppdrag å føre logg over alle Bottineaus forutsigelser og sammenligne dem med faktiske skipsanløp de neste åtte månedene. Etter de åtte månedene hadde Bottineaus mange korrekte forutsigelser overbevist guvernøren om at nauscopie ikke var svindel og lureri. Han tilbød Bottineau 10 000 livre kontant i tillegg til en pensjon på 1 200 livre. Botillineau mente hans nauscopie var mer verdt, og avslo tilbudet. I 1784 reiste han til Paris for å møte marineministeren. Ministeren avslo å møte ham da han ankom i 1785, og Bottineau ble latterliggjort i hovedstadspressen. Tumultene som fulgte i forbindelse med den franske revolusjonen gjorde at Bottineau og kunnskapen om nauscopie gikk i glemmeboken for en lang tid.
Bottineaus egen vage forklaring på nauscopie gikk ut på at fartøy og øyer som brøt sjøen forårsaket utslipp og forstyrrelser av gasser i atmosfæren. Disse gassene ville stige opp over fartøyet og føre til endringer i atmosfærens sammensetning høyere opp, noe som ville være mulig å oppdage på lang avstand med et trenet øye. Han døde i 1789 uten å ha avslørt hemmeligheten bak nauscopie, i hvert fall ikke for noen myndighetspersoner.
Etter Bottineaus død rediger
Den skotske vitenskapsmannen David Brewster mente i 1832 at Bottineaus nauscopie måtte være beslektet med luftspeilinger.[2] Ifølge historien avslørte aldri Bottineau metodene sine, men rapporter om andre som angivelig mestret teknikken kom i 1810 og 1935 fra henholdsvis Mauritius og Tristan da Cunha. Imidlertid er ingen av disse andre tilfellene tilfredsstillende dokumentert eller undersøkt nærmere. I Rupert T. Goulds bok Oddities: A Book of Unexplained Facts, utgitt i 1928, omtales nauscopie som et uløst mysterium, og Bottineau blir betegnet som The Wizard of Mauritius (Mauritius' trollmann). Lord Mountbatten fattet interesse for historien etter å ha lest boken, og i et radioprogram i 1954 omtalte han Bottineau som "det 18. århundrets menneskelig radar".[3]
Det er verdt å merke seg at hele historien om nauscopie baserer seg hovedsakelig på to kilder. Den ene er en samling med dokumenter oppbevart av vennen Jean-Paul Marat. Disse dokumentene og brevene havnet via omveier i England i kjølvannet av den franske revolusjonen. Den andre kilden er biografiske memoarer av Étienne de Jouy, en hæroffiser som traff Bottinneau under sin 4-årige reise til Sri Lanka i 1780-årene.
Mye av historikken omkring nauscopie stammer fra Bottineaus egne memoarer utgitt i 1786, og disse kan ikke ansees som objektive kilder (de kan være skrevet for å promotere hans egen påståtte vitenskap).
Referanser rediger
- ^ Dansk Marine-Ordbog s. 294
- ^ Googlebooks: David Brewster - Letters on Natural Magic (side 156, utgitt 1832) Besøkt 20. desember 2015
- ^ L'Express - Lord Mountbatten appréciait Bottineau et sa nauscopie élaborée à Port-Louis (publisert 6. september 2004) Besøkt 20. desember 2015
Kilder rediger
- Smithsonian.com - Naval Gazing: The Enigma of Étienne Bottineau (Mike Dash - publisert 13. oktober 2011) Besøkt 20. desember 2015
- Steampunk.dk - Den forunderlige Mr. Bottineau og hans maritime talent (publisert 21. oktober 2011) Besøkt 20. desember 2015
- Svenska Dagbladet - Mannen som såg bortom horisonten (publisert 28. oktober 2012) Besøkt 20. desember 2015
- Google Books: Museum of Foreign Literature, Science and Art, Volume 23, side 140 (utgitt 1833) Besøkt 20. desember 2015
- National Library of New Zealand: Papers past - The Star nr. 5961 - 28. august 1897 (side 1) Besøkt 20. desember 2015