Nanna Storjohann

Nanna Storjohann (født Holmboe 28. august 1838 i Bergen, død 28. mai 1898 i Kristiania) var en norsk prestefrue og sedelighetsforkjemper. Hun var en av foregangsfigurene innenfor sedelighetsarbeidet i Kristiania mot slutten av 1800-tallet.

Nanna Storjohann
Født28. aug. 1838[1]Rediger på Wikidata
BergenRediger på Wikidata
Død28. mai 1898[1]Rediger på Wikidata (59 år)
KristianiaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse AktivistRediger på Wikidata
Ektefelle Johan Storjohann (1862–)[1]Rediger på Wikidata
Far Hans HolmboeRediger på Wikidata
Barn Marie Michelet, Kaja IsaachsenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Nanna Storjohann hadde bakgrunn fra et solid akademisk borgerhjem i Bergen med sterke bånd til fremtredende samfunnsskikkelser i samtiden, blant andre Bjørnstjerne Bjørnson og Lyder Sagen. Hun engasjerte seg tidlig i arbeid for vanskeligstilte, og medvirket i 1866 til etableringen av barnehjemmet Anna Jebsens Minde i Bergen.[2]

Sjømannskirken i LondonRediger

Sammen med ektemannen flyttet hun i 1868 til London, hvor Johan Storjohann bygget opp den nyetablerte norske Sjømannskirken. Der hadde fru Storjohann rollen som vert for misjonens mange gjester.

Tilbake i KristianiaRediger

I 1873 flyttet familien tilbake til Norge og Kristiania, der de arbeidet med Hauges mindeGrünerløkka som base. I Kristiania engasjerte hun seg i sedelighetsarbeidet, og besøkte blant annet kvinner som satt fengslet. Under kampen mot den offentlige prostitusjonen i midten av 1880-årene var hun en sterkt stemme, og hun ble også innvalgt i styret i Kristiania sedelighetsforening da den ble stiftet.

Nanna Storjohanns MindeRediger

Nanna Storjohann grunnla hvitebåndshjemmet Hjemmet for enligstillede kvinner. Dette ble i 1912 videreført av ildsjelen Ólafía Jóhannesdóttir som Nanna Storjohanns Minde i Langgata 36. Fra 1924 til 1940 lå Nanna Storjohanns Minde i Sagveien 28, i bygningen der Arbeidermuseet holder til i dag (2020).[3]

FamilieRediger

Nanna Storjohann var datter av rektor Hans Holmboe (1798–1868) av slekten Holmboe og Welgjerd Endriette Løberg (1805–89). Hun ble 6. juni 1862 gift i Bergen med sjømanns- og fengselsprest Johan Cordt Harmens Storjohann (1832-1914, grunnlegger av den norske sjømannsmisjonen). Hun var mor til lærer og barnebokforfatter Marie Michelet (1866-1951) og forfatter og kvinnesaksforkjemper Kaja Isaachsen (1873-1954).

Nanna Storjohann er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Barnehjemmet "Anna Jebsens Minde" i 50 aar - 25.oktober 1866 - 25. oktober 1916. [Barnehjemmet]. 1916. 
  3. ^ «Arbeidermuseet – Oslo Byleksikon». oslobyleksikon.no. Besøkt 9. juni 2020. «Museet ligger i den gamle apotekergården på Sagene, ut mot den brosteinslagte plassen med Beierbrua, Vøiens Bomuldsspinderi (Graahs spinneri) og Hjula Væverier på hver side. Huset, som ble bygget i 1869/70 for apoteker Nicolai Lindgaard, er to og en halv etasje, i pusset tegl med midtgesims med medaljonger. Det var apotekergård til ca. 1905 (Falken apotek). Fra ca. 1924 til 1940 var det her «Nanna Storjohanns Minde», et herberge for arbeidssøkende, hjemløse kvinner, drevet av den kvinnelige totalavholdsforeningen Hvitebånds-foreningen. Her var også avholdskafé. Det var en brann i huset i 1943.» 

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger