Nabta Playa er et arkeologisk funnsted og tidligere bosetting sørvest i dagens Egypt, i den nubiske ørken, nordvest for Aswandammen og Nassersjøen, og lokalisert rundt 800 km sør for Kairo [1] eller rundt 100 km vest for Abu Simbel i sørlige Egypt. Stedet var bosatt i tidlige egyptiske neolittisk tid, 8 800-6 800 f.Kr. I årene 11 000-8 000 f.Kr var det lite fast bosetting i oldtidens Egypt, og selv ved Nabta Playa var høydepunktet for neolittisk bosetting perioden 6 600-4 700 f.Kr.

Nabta Playa, tilnærmet lokalisering nær bunnen av kartet.
Nabta Playa-kalender i Aswan Nubia museum

Det er gjort funn av både keramikk og husdyrhold med storfe i Nabta Playa, men det er ikke dokumentert at stedet var bosatt på helårsbasis. Storfeholdet kan ha vært nomadisk, og kunnskapen importert om domestisering fra andre steder lengre sør i Afrika.

Tidlig historie rediger

Selv dagens vestlige ørken er fullstendig tørr og ikke egnet for mennesker, var det ikke tilfelle i oldtiden. Det er gode bevis på at det var flere fuktige perioder i fortiden da det kunne være opp til 500 mm med nedbør i året. Den siste fuktige perioden var i den siste mellomistiden og tidlig i siste istid som strakte seg mellom 130 000 og 70 000 år siden. I løpet av denne tiden var dette området en savanne og kunne fø på tallrike ville dyrearter som blant annet en utdødd bøffel og store sjiraffer, en rekke antiloper og gaseller. Fra begynnelsen av 9000 f.Kr. fikk denne regionen i den nubiske ørken mer regn, noe som dannet en innsjø. Tidlige mennesker kan ha blitt tiltrukket til denne regionen grunnet at var tilgang på vann.

Arkeologiske funn kan indikere på at menneskelig tilstedeværelse i regionen begynte en gang mellom 9000 og 7000 f.Kr. Det har blitt antydet at folk i denne regionen drev tidlig husdyrhold, kanskje kombinert med en jeger- og samlertilværelse. Samtidig er det funnet levninger krøtter som synes ikke å ha vært domestisert. Folket på denne tiden samlet villsorghum (eller durra), en gammel kulturplante av gressfamilien. De produserte også keramikk som var dekorert av komplisert malte mønster som tilhørte en generell steingodstradisjon som er assosiert med de sørlige delene av Sahara, som mesolittiske funnsteder i Khartoum i dagens Sudan.

Analyser av menneskelige levninger av arkeologen Fred Wendorf,[2] basert på osteologiske data antyder en subsaharisk opprinnelse. Ved 6000-tallet f.Kr. var det meget store og godt organiserte bosetninger i området som var avhengige av dype brønner for sitt vannbehov. Hytter ble konstruert av rette rader. Ernæring ble inntatt av blant annet frukt, grønnsaker, hirse, sorghum, og rotfrukter. Noen senere på 6000-tallet f.Kr. ble det importert geiter og sauer, antagelig fra sørvestlige Asia.[3]

Referanser rediger

  1. ^ Slayman, Andrew L. (27. mai 1998): «Nubia, Neolithic Skywatchers». Archaeological Institute of America
  2. ^ Wendorf, Fred (2001): Holocene settlement of the Egyptian and Nubian Sahara, Springer Science+Business Media, ISBN 9780306466120
  3. ^ Gatto, Maria C. (2009): The Nubian Pastoral Culture as Link between Egypt and Africa: A View from the Archaeological Record i: Exell, Karen: Egypt in its African Context, Proceedings of the conference held at The Manchester Museum, University of Manchester, 2.-4. oktober 2009

Litteratur rediger

  • Stan Hendrickx og Pierre Vermeerssch, «Prehistory», i Ian Shaw (red), The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press 2000, side 32-33. ISBN 0-19-815034-2.