Strandmaurløve

insektart
(Omdirigert fra Myrmeleon bore)

Strandmaurløve (Myrmeleon bore) er en maurløve (Myrmeleontidae) og er blant de største nettvingene i Norge.

Strandmaurløve
Traktformet fangstgrop. De voksne maurløvene er sjeldne å se, mens fellene som larvene bygger er vanligere å oppdage.
Traktformet fangstgrop.
De voksne maurløvene er sjeldne å se, mens fellene som larvene bygger er vanligere å oppdage.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Myrmeleon bore
(Tjeder, 1941)
Norsk(e) navn: Strandmaurløve
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Nettvinger
Familie: Maurløver
Norsk rødliste for arter: [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: på varme havstrender
Utbredelse: Norge:
finnes noen få steder på østlandet
Verden:
Nord-Europa

UtbredelseRediger

Strandmaurløve finnes i Nord-Europa bare på havstrender. I Norge er den sjelden. Den finnes bare noen få steder på Østlandet og mangler i dag mange steder der den tidligere er funnet.

UtseendeRediger

Vingene er klare uten flekker. Forvingene er under 35 mm lange, ofte mellom 25 og 35 mm. Hodet er nedoverbøyd, med munndelene på undersiden (ortognath). Hannen kan skilles fra den nærstående andre norske arten, M. formicarius på en klubbeformet utvekst (axillarpelott) med korte bøyde hår, finnes ved roten (basis) av bakvingen. Dette mangler hos hannene av M. formicarius.

Arten kan minne om en øyenstikker, men kan skilles fra disse på den lange trådformede antennen med en klubbaktig utvidelse ytterst. Øyenstikkere har kun noe korte nesten ikke synlige antenner. Maurløver holder vingene bakover kroppen i hvile, libeller har vingene rett ut fra kroppen. Derimot legger vannymfer vingene bakover kroppen i hvile.

LevevisRediger

Maurløver finnes generelt på varme og tørre steder. Larvene bygger groper i løs sand for å fange andre dyr den kan spise. De største gropene er 6-7 cm brede. Maurløvelarven sitter i bunnen av gropen, hvor den har gravd seg ned slik at bare hodet med de kraftige kjevene er synlig. Den venter på at et insekt, ofte en maur, skal komme krypende og falle ned i gropen.

Larvene har fangstgroper i løs sand på havstrender. Ofte er dette steder som blir brukt som badestender eller annen friluftsaktivitet. Derfor er det lett at gropen blir ødelagt og larven sulter. Dette er et alvorlig problem hos strandmaurløve, og en av grunnene til at den er på tilbakegang i Nord-Europa. Hos M. formicarius er ikke dette noen trussel, da den har fangstgroper under overheng som røtter, trestammer eller store steiner. Dette er med å beskytte maurløvelarven på den måten at larvegropen ikke utsettes så lett for ødeleggelse.

RødlisteartRediger

Strandmaurløve har status EN, sterk truetNorsk rødliste for arter (2015).

KilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 23. januar 2019. 

Eksterne lenkerRediger