Åpne hovedmenyen
Denne fugleformede spennen var funnet av Arnt Kristoffersen i Græsli i Tydal i 1878.

Græslifunnet var et myntfunn som ble gjort i 1878 i Græsli i Tydal kommune i Trøndelag. Funnet ble gravd frem i potetåkeren til bonde Arnt Kristoffersen på Utstuggu eller Jo-Nils-gården. 2 253 sølvmynter, noen sølvbiter og en fuglefigur i forgylt sølv, ble funnet. Årsaken til at gjenstandene ble gravd ned er ukjent, men det kan være at en reisende har gravd ned skatten. I 1080-åra var byggingen av Domkirken påbegynt, og kanskje sølvmyntene var tiltenkt kirka eller skulle smeltes om til sølvkisten som ble laget for Helgenkongen. Funnet var, da det ble funnet, det største enkeltfunn av mynter som er gjort i Norge fra middelalderen, og det er reist en minnestein på funnstedet.

Innhold

BakgrunnRediger

På begynnelsen av 1800-tallet observerte Gerhard Schøning , eller fikk høre om, flere gravhauger i Tydal. Dette tok han som tegn på gammel og tett bosetting. Jens Edvard Kraft førte disse forestillingene videre i sine topografiske beskrivelser fra 1831, og de ble gjentatt av Stuevold Hansen i hans Bygdefortellinger i 1873. I 1878 ble det så funnet et stort myntfunn i Græsli som forsterket troen på at det bodde stormenn i Tydal i middelalderen.

FunnetRediger

Før funnet ble gjort hadde det ligget ei steinrøys på funnstedet. Myntene som ble funnet er vesentlig norske (2201 stk), fra tida til kong Harald Hardråde. Funnet innehold også 8 utenlandske, disse var tyske, engelske og danske. Myntkabinettet ved Oldsakssamlinga i Oslo overtok alle myntene fra funnet, mens finner og grunneier mottok finnerlønn. Noen mynter havnet etterhvert på private hender eller i andre lands offisielle samlinger siden myntkabinettet byttet bort enkelte dubletter mot andre mynter de manglet. Hoveddelen av myntene fra funnet befinner seg imidlertid fortsatt i kabinettetes samling. Funnet innehold så mange mynter at ingen andre funn fra tidsperioden inneholder mynttyper som ikke var i dette funnet, det utgjør også mesteparten av myntene fra tidsperioden vi i dag har bevart. Ca 20 andre funn har gitt ca. 800 andre norske mynter fra perioden. Den yngste dateringen av myntene er 1070-årene. Det er derfor sannsynlig at skatten ble lagt i steinrøysa i Græsli i 1080-årene. Etter datidens priser var myntene trolig verdt 30–40 kyr.

BilderRediger

Noen bilder av gjenstander fra Græslifunnet. Alle bilder av Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

KilderRediger

  • Tydal kommune (som har gitt tillatelse til å bruke stoff fra nettsida).

Svein H. Gullbekk Pengevesenets fremvekst og fall i Norge i middelalderen(doktorgradavhandling) unipub AS, Oslo 2003