Mohammed Najibullah

afghansk diplomat og politiker

Mohammad Najibullah (født 6. august 1947 i Kabul, død 27. september 1996 i Kabul) var den fjerde presidenten i Afghanistan i Den demokratiske republikken Afghanistan.

Mohammed Najibullah[1][2]
Mohammad Najibullah 1986.jpg
Født6. aug. 1947Rediger på Wikidata
Gardiz, Nadir Shahs og Zahir Shahs styreRediger på Wikidata
Død27. sep. 1996[3][4][5]Rediger på Wikidata (49 år)
Kabul, Det islamske emiratet AfghanistanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, lege, gynekologRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Kabul, St Joseph’s Higher Secondary School, Baramulla, Habibia videregående skoleRediger på Wikidata
Ektefelle Fatana Najib (19741996)Rediger på Wikidata
Parti Afghanistans folkedemokratiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet AfghanistanRediger på Wikidata
Gravlagt GardizRediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Vennskapsorden mellom folk, Order of the Red Banner, Saur-revolusjonens orden, Frihetssolens orden, Tapperhetsmedalje, Helt fra den demokratiske republikk Afghanistan, José Marti-ordenen, Ordenen folkenes vennskapRediger på Wikidata
Afghanistans 7. president
6. august 1947 - 16. april 1992
ForgjengerHaji Mohammad Tsjamkani
EtterfølgerAbdul Rahim Hatif (fungerende)
Generalsekretær i ADFP
4. mai 1986 - juni 1990
ForgjengerBabrak Karmal
Etterfølgeringen (parti opphevet)
Generalsekretær i Watanpartiet
juni 1990 - mars 1992
EtterfølgerMuhammad Issa Jassur
Direktør for Statens Etterretningstjeneste (KHAD)
11. januar 1980 - 21. november 1986
ForgjengerAsadullah Amin
EtterfølgerGhulam Faruq Yaqubi

Liv og virkeRediger

Bakgrunn, tidlig virkeRediger

Najibullah ble født i Kabul. Han tilbrakte store deler av oppveksten i den pakistanske grensebyen Peshawar. Faren var statstjenestemann med oppdrag å samordne de innbyrdes stridende stammene i grenseområdet.[6]

Najibollah tok gymnaseksamen i Kabul i 1965.[trenger referanse] Han utdannet seg innen medisin ved universitetet i Kabul og tok eksamen i 1975.

Han sluttet seg til Parcham-fraksjonen i det afghanske kommunistpartiet i 1965. Til tross for at han ble regnet som en intelligent mann, gikk han under kallenavnet Najib-e Gaw (oksen) av sine motstandere på grunn av hans fysikk.[trenger referanse] Kommunistpartiet gjennomførte et vellykket kupp i 1978, men Khalq-fraksjonen fikk overtaket og etter et kort opphold som ambassadør i Teheran ble Najibullah fjernet fra politiske verv og reiste i eksil i Europa.

Han vendte tilbake til Kabul etter den sovjetiske invasjonen i 1979. I 1980 ble han utropt til leder av KHAD, det hemmelige politi.[1] Det er hevdet at KHAD under Najibullah arresterte, torturerte og henrettet titusenvis av afghanere. Av og til henrettet Najibullah fanger selv.[7] Dette skal Najibullah ha gjort ved å kaste dem ned på bakken og sparke dem i hjel.

PresidentRediger

Najibullah erstattet Babrak Karmal som president i 1986.

Etter at Sovjetunionen trakk seg ut av landet i 1989, og spesielt etter at FN-styrken ble oppløst i 1990, forstod mange, inkludert Najibullah selv, at den daværende regjering ikke kom til å vare for alltid.[trenger referanse] Han klarte imidlertid å slå ned et kupp som ble ledet av hans forsvarsminister Shahnawaz Tanai i 1990 og dempet sin personlige politiske kontroll for å få mer støtte.[trenger referanse] Kuppforsøket i 1990 var ikke et mujahedin-kuppforsøk, men var begått av Khalq-lojalister. Ifølge den afghanske politikeren Halimzai, som var med i kuppet, hadde Tanai hatt samtaler med Mohammed Zahir Ofoq, lederen av et lite kommunistparti, noen måneder tidligere der de prøvde å finne en strategi for kuppet.[trenger referanse]

Den afghanske regjering ble kraftig svekket etter at general Abdul Rashid Dostum deserterte og allierte seg med mujahedin-lederen Ahmad Shah Massoud.

I 1992 gikk Najibullah med på å trekke seg for å slippe til en overgangsregjering. Han prøvde å flykte fra Kabul, men hans avreise ble hindret av styrker som var lojale lojale mot Abdul Rashid Dostum.[8]

DødRediger

Najibullah søkte tilflukt hos FN i Kabul.[8] Han ble der til september 1996 da Taliban erobret Kabul. Taliban kastrerte ham,[9] slepte ham etter et kjøretøy fra FN-leiren[10] og hengte ham opp fra et trafikklys i en av hovedstadens gater.[11]

Også hans bror Shahpur Ahmadzai ble drept av Taliban på samme måte.[12]

Henrettelsen skapte internasjonalt store reaksjoner,spesielt i land som India, som hele tiden hadde vært en alliert av Najibullah.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Mohammad Najibollah». ne.se. Besøkt 9. april 2019. 
  2. ^ «Modern historia». Svenska Afghanistankommittén (SAK). Besøkt 9. april 2019. 
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Mohammad Nadschibullah Ahmadsai, Munzinger IBA 00000017855, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id najibullah-mohammed, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Reeves, William (28. september 1996). «Obituary: Dr Najibullah». The Independent (engelska). Besøkt 9. april 2019. 
  7. ^ Alejandra Marchevsky og Jeanne Theoharis - "Not working: Latina immigrants, low-wage jobs, and the failure of welfare reform"[død lenke]
  8. ^ a b Paliwal, Avinash. «Murder of a president: How India and the UN mucked up completely in Afghanistan». Quartz India (engelsk). Besøkt 7. april 2020. 
  9. ^ Naughton, Philippe; Costello, Miles (29. juni 2003). «President of hell: Hamid Karzai's battle to govern post-war, post-Taliban Afghanistan». The Sunday Times. Besøkt 15. juni 2015. (abonnement kreves).  Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  10. ^ White, Terence (15. oktober 2001). «Flashback: When the Taleban took Kabul». BBC. Besøkt 15. juni 2015. 
  11. ^ «Ex president hanged by Taliban after fall of Kabul». The Irish Times (engelsk). Besøkt 7. april 2020. 
  12. ^ Rashid, Ahmed (2002). Taliban: Islam, Oil and the New Great Game in Central Asia. I.B. Tauris & Company. s. 49. ISBN 978-1845117887. 
Forgjenger:
 Haji Mohammad Chamkani 
Afghanistans president
Etterfølger:
 Abdul Rahim Hatif