Mo (Steinsfjerdingen)

urgård i Hole kommune på Ringerike
(Omdirigert fra «Mo gård»)

Mo (av norr. mór, i betydningen slette eller flate med sandholdig grunn) gnr. 180/1 i Hole kommune er en svært gammel storgård som ligger i SteinsfjerdingenRingerike, i Buskerud. Gården ligger på en høyde vest for Steinsletta og er trolig oppkalt etter moen vest for den. Det usammensatte naturnavnet og den strategiske beliggenheten taler for at gården trolig stammer fra tiden før vår tidsregning. Gården nevnes første gang i skriftlige kilder i et diplom fra 3. mai i 1402 (DN. X 81, 1402).

Mo gård i Steinsfjerdingen i Hole kommune, Buskerud

Mest kjent er gården som fødeplass for dikterpresten og eventyrsamleren Jørgen Moe, som ble født der den 22. april i 1813. I 1913 ble det reist en bautastein på gården til minne om hans fødsel 100 år tidligere. Moeminnet blir ellers godt ivaretatt av Ringerikes Museum.

Gården, som opprinnelig hadde gnr. 1/1 i Hole før kommunesammenslåingen i 1964, utgjør i dag cirka 1 975,5 daa, hvorav 635 daa dyrket mark og omkring 1 050 daa skog (Kilde: Kartverket). Det oppdyrka arealet er betydelig økt gjennom de siste tjue åra. Gårdstunet er et klassisk firkanttun, med våningshuset i vest, kårstua i nord, stabburet i øst og låven i sør. Også dukkestua fra barneboka I brønden og i tjernet er bevart, med et tidsriktig duplikat av dukken «Lille-Beate». Den gamle allfarveien gjennom bygda gikk opprinnelig over gårdstunet, til den ble lagt utenom om i 1868. Gården har vært i samme ætt i omkring 400 år, med unntak for en 20-års periode i første halvdel på 1900-tallet.

Gården er fortsatt i privat eie, og det drives gårdsbruk med kjøttfe, åkerbruk og gårdsturisme. Besøk er mulig for publikum etter avtale.

Oldsaksamlingen har registrert flere gravhauger på Mo, og det er gjort en rekke funn der fra steinalderen. Blant annet en cirka 19 cm lang steinøks og en cirka 15,8 cm lang skafthulløks.

Litteratur rediger

  • Bakke, Gudmund (2002): Bygda og folket, Bosettingshistorie i Steinsfjerdingen. Hole bygdebok, bind II. Mo, gnr. 180/1, s. 18

Eksterne lenker rediger