Mjeldalen

Mjeldalen er en typisk U-formet fruktbar dal i øst-vestlig retning mot Sørfjorden, ca. 4 kilometer lang i Osterøy, Vestland fylke. Den gjennomskjæres av Mjeldalselva, en elv med lite tilsig og lav vannføring unntatt i perioder med mye nedbør. Elven renner ut i Mjeldavatnet (Mjeldavågen), som er en liten innsjø med brakkvann. Godt jordbruksområde og gammel bosetning hvor det er funnet flere fornminner. Kultsted trolig i Midt-Mjelde med funn av fallosstein og gravrøyser (Bergen Museum). Flere gravrøyser registrert, eksempelvis i Øvre Mjelde (Træ). Et navn på en åsrygg midt i dalen kan tyde på at det har vært sted for et hov (Hovåsen) men dette er ikke dokumentert. Mulig sted for leidangskip (Mjelde skipreide) men naust er ikke påvist, muligens beliggende ved Mjeldavågen (Stokkabrygga), men dette er også uvisst. Kirkested i mellomalderen med Mjelde kirke som ble revet i 1866.

Om dalens forhistoriske bosetning vites lite, med unntak de fornminner som er funnet. Dalens bosetning er tradisjonelt delt i tre deler; Øvre-, Midt- og Nedre-Mjelde. Øvre- og Midt-Mjelde var tradisjonelle klyngetun frem til utskifting i 1890-årene. Gården Nedre-Mjelde har trolig vært krongods eller kirkegods i middelalderen og ble overtatt av Herman Garmann på 1600-tallet. Mjelde kirke tilhørte familien Garmann fra 1600 tallet til tidlig på 1800-tallet. Mjeldegodset var en stor gård etter vestlandske forhold med flere bygninger i tillegg til hovedhus, frukt- og rosehage samt flere underbruk (husmannsplasser). Godset ble delt på slutten av 1800-tallet og det gamle gårdstunet forfalt gradvis. I dag er det få spor etter det gamle godset.

Jordbruk er tradisjonell næringsvei, om enn på retur i dag. Det har vært dyrket korn i dalen frem til på 1960-tallet. Kvegdrift (stor- og småfe) var likevel hovedinntektskilden. I tillegg til hovedslått kunne bøndene slå gress i nærliggende fjellområder hvor også dyrene beitet. I dag gror disse beiteområdene til. Tilgang på skog er begrenset men dalen hadde et lite felles sagbruk til frem på 1960-tallet hvor man skar tømmer til eget bruk.

Ved åpning av Osterøybrua ble dalen skånet for mye gjennomgangstrafikk, idet trafikken ledes i tunnel fra Øvre-Mjelde og mot broen.