Åpne hovedmenyen
Mitrovica
Mitrovicë
Косовска Митровица
Kosovska Mitrovica
Mitrovica
LandKosovo
BorgermesterMursel Ibrahimi
TidssoneUTC+1
Areal350 kvadratkilometer
Befolkning84 235[1] (2011)
Bef.tetthet315 innb./km²
Høyde over havet500 meter
NettsideNettside

Mitrovica
42°53′0″N 20°52′0″E

Mitrovica (uttales: Mitrovitsa, albansk: Mitrovica/Mitrovicë, serbisk: Косовска Митровица, Kosovska Mitrovica) er en av de største byene i Kosovo og ligger nord i landet. Byens navn er en forkortelse av navnet Dimitrije som blir til Mitar/Mitre og dermed Mitrovica som betyr Mitars by. Navnet fikk byen på 1300-tallet etter den serbisk-ortodokse kirken som ble bygget i 1315 av den serbiske kongen Milutin. Kirken ble bygget i nærheten av dagens Mitrovica til ære for sankt Demetrius av Thessaloniki, en gresk helgen. Demetrius på serbisk oversettes til Dimitrije.[2]

Etter den andre verdenskrig ble byen et av de viktigste gruveområdene i det daverende Jugoslavia. Gruvene i Trepca området ble bearbeidet så tidlig som på 1300 tallet under kong Milutin. Her ble det oppdaget forskjellige mineraler. Et britisk gruveselskap fikk rettighetene til å utvinne mineraler her på 1920/30 tallet, og dette firmaet ble senere nasjonalisert. Gruveselskapet Trepča var statseide og ansatte på det meste 20 000 mennesker og sto for 70 % av de utvunnede mineraler i det tidligere Jugoslavia. Etter Kosovo-krigens slutt ble byen delt i to; Ibar-elven skiller den nordlige delen fra det sørlige. Albanerne er i flertall i sør mens serberne er i flertall i nord. Situasjonen har vært svært anspent, og Ibar-broen som skiller de to delene fra hverandre voktes av politi og soldater.

Mitrovica har albansk flertall. 82 % av innbyggerne i 1998 var albanere, 9 % serbere og resten bosnjaker, roma/ashkali og tyrkere.

Mellom 17. Og 18. mars 2004 startet det opptøyer som endte i etniske rensningen av serbere i Kosovo. Opptøyene startet i byen Kosovska Mitrovica etter at to albanske barn druknet i Ibar-elven, men opptøyene spredte seg raskt til hele Kosovo. Episoden endte med at minst 32 serbere ble drept, minst 4 000 serbere endte i eksil, 800 serbiske hus ble satt i brann og 35 serbisk-ortodokse kirker, klostere og kulturminner ble lagt i ruiner eller totalskadet. Noen av disse kirkene var nærmere 800 år gamle.[3][4][5]

Etter Titos død måtte alle delene av Jugoslavia ha en by som hadde navnet Tito i seg. I Kosovo ble det Mitrovica som måtte endre navn fra Mitrovica til Titova Mitrovica (Titos Mitrovica). Befolkningen fulgte ikke opp med å bruke det nye navnet. I dag er Mitrovica det offisielle navnet i sør og Kosovska Mitrovica offisielt i nord.

BefolkningRediger

Ifølge folketellingen fra 2011 bodde det i Mitrovica (Kosovska Mitrovica) ca. 84,235 personer i området.

12,326 personer bodde i nord Mitrovica (dette er ikke presise tall da en del av den serbiske befolkningen her boikottet folketellingen), 93% av disse er serbere. I sør Mitrovica bodde det ca. 71,909 personer, 97% av disse er albanere.[1]

Kjente personerRediger

  • Bajram Rexhepi, tidligere statsminister
  • Stevan Stojanovic, tidligere serbisk fotballspiller for Røde Stjerne da laget vant serievinnercupen (forgjengeren til Champions League)

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Kosovo Population Census 2011». Besøkt 31 May 2017.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  2. ^ Knaus, Varena; Warrander, Gail; Olenicoff, Larena; Nurre Jennions, Bridget (2017). Kosovo. Bradt travel guides. s. 287. ISBN 9781784770587. 
  3. ^ Human Rights Watch (31. mars 2004). «Failure to protect». Human Rights Watch. Besøkt 1. juni 2019. 
  4. ^ NTB (19. mars 2004). «Etnisk Rensing i Kosovo». Aftenposten. Besøkt 1. juni 2019. 
  5. ^ Dr. Vladislav B. Sotirović (29. november 2014). «Ethnic Cleansing in Kosovo and the Rights of the Serbian Minority: Ten Years After The “March Pogrom 2004”». Global Research. Besøkt 1. juni 2019.