Mirin (risvin)
Mirin (味醂 eller みりん ) er en søt risvin fra det japanske kjøkken. Den minner om sake, men har en lavere andel av alkohol og høyere andel av sukker.[1] Sukkerinnoldet er et komplekst kullhydrat som dannes naturlig ved fermenteringen, og er ikke raffinert sukker. Andelen av alkohol reduseres ytterligere når væsken blir oppvarmet.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e0/Mirinbowl.jpg/250px-Mirinbowl.jpg)
Der er tre overordnede typer av mirin. Den første er hon mirin (bokstavelig: sann mirin),[2] som har ca. 14 % alkohol, og som produseres ved en 40-60 dager lang meskeprosess.[3][4] Den andre er shio mirin, som inneholder alkohol samt 1,5 % salt for å unngå alkoholavgifter.[5] Den tredje er shin mirin (bokstavelig: ny mirin),[6] eller mirin-fu chomiryo (bokstavelig: mirinaktig krydder),[7] som inneholder mindre enn 1 % alkohol, men som har den samme aromaen.
I Edo-perioden (1603-1868) ble mirin drukket som amazake.[8] Toso, som tradisjonelt drikkes til nyttår, kan lages ved å dyppe en krydderblanding i mirin.[9]
I Kansai blir mirin kokt litt før bruk, slik at noe av alkoholen skal fordampe, mens man i Kantou bruker mirin som det er. Mirin kokt på Kansai-måten kalles for nikiri mirin (煮切り味醂)[10] (bokstavelig: gjennomkokt mirin).
Mirin brukes til at gi stekt fisk et lyst anstrøk eller for å fjerne fiskelukten. Et lite grann brukes ofte i stedet for sukker og soyasaus. Det brukes noen ganger sammen med sushi. Mirin brukes også i teriyakissus.[7]
Mirin-industrien har utnevnt 30. november til hon-mirin-dag, for i et ordspill lyder datoen som '11' (いい, god) og '30' (みりん, mirin).[4]
Referanser
rediger- ^ Shimbo, Hiroko (2000). The Japanese Kitchen: 250 Recipes in a Traditional Spirit. Ming Tsai. Harvard Common Press. s. 75. ISBN 978-1-55832-177-9. Besøkt 6. januar 2009.
- ^ Yamaguchi, Roy (2003). Hawaii Cooks: Flavors from Roy's Pacific Rim Kitchen. Ten Speed Press. s. 19. ISBN 978-1-58008-454-3. Besøkt 6. januar 2009.
- ^ (japansk). honmirin.org http://www.honmirin.org/page/info.html. Besøkt 10. august 2013.
- ^ a b «Arkivert kopi» (japansk). Arkivert fra originalen 29. september 2013. Besøkt 10. august 2013.
- ^ «Diversified uses of Mirin». Taiwan News. Arkivert fra originalen 6. januar 2009. Besøkt 7. januar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. desember 2008. Besøkt 13. januar 2018.
- ^ Telford, Anthony (2003). The Kitchen Hand: A Miscellany of Kitchen Wisdom. Allen & Unwin. s. 153. Besøkt 6. januar 2009.
- ^ a b Shimbo, Hiroko (2000). The Japanese Kitchen: 250 Recipes in a Traditional Spirit. Ming Tsai. Harvard Common Press. s. 77. ISBN 978-1-55832-177-9. Besøkt 6. januar 2009.
- ^ Chiba, Machiko (2005). Japanese Dishes for Wine Lovers. Kodansha International. s. 12. ISBN 978-4-7700-3003-0. Besøkt 6. januar 2009.
- ^ Gauntner, John (31. desember 2001). «An o-tososan a year keeps the doc away». The Japan Times. Arkivert fra originalen 7. januar 2009. Besøkt 7. januar 2009.
- ^ Tsuji, Shizuo (2007). Japanese Cooking: A Simple Art. Kodansha International. s. 219. ISBN 978-4-7700-3049-8. Besøkt 7. januar 2009.