Minardi
Minardi var et italiensk bilracingteam, som ble stiftet i 1979 av Giancarlo Minardi. Det konkurrerte i formel 1-verdensmesterskapet fra 1985 til og med 2005 da teamet ble solgt til Red Bull og omdøpt Toro Rosso.
![]() | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Fullt navn | Minardi F1 Team | ||
Hovedkvarter | Faenza, Italia | ||
Grunlegger(e) | Giancarlo Minardi | ||
Førere | Pierluigi Martini Fernando Alonso Mark Webber Giancarlo Fisichella Jarno Trulli | ||
Formel 1-historikk | |||
Sesonger | 1985-2005 | ||
Debut | ![]() | ||
Siste løp | ![]() | ||
Løp | 345 | ||
Konstruktørmesterskap | — | ||
Førermesterskap | — | ||
Seire | — | ||
Pole positions | — | ||
Raskeste runder | — |
Minardi tok totalt 38 mesterskapspoeng i Formel 1 i løpet de 21 sesongene de deltok.[1] Litt over halvparten av disse poengene ble tatt av lagets aller første fører, Pierluigi Martini. Martini innehar også lagets eneste start fra første rad (de to beste startposisjonene) og ledet en runde i Portugals Grand Prix i 1989. Til tross for dette, har laget aldri hatt en pallplass i hele sin historie; det beste er tre fjerdeplasser: Martini klarte det to ganger i 1991 og Christian Fittipaldi i 1993.
Til tross for sitt rykte som et lag som kun var bakerst i feltet, har mer enn en håndfull av framtidige stjerner kjørt for dem i de siste årene. Løpsvinnere som Giancarlo Fisichella, Jarno Trulli, Mark Webber, og til og med den dobbelte verdensmesteren Fernando Alonso har alle kjørt for laget i løpet av de årene det eksisterte.
Historie
redigerPaul Stoddart-epoken
redigerNær kollaps ble laget kjøpt av den australske forretningsmannen Paul Stoddart tidlig i 2001. Siden da var Minardi nesten like berømt for sin politikk som dets kjøring og prestasjoner. Stoddart har blitt beskrevet som formel 1-lagenes uoffisielle kjøpmann. Siden han tok over som lagsjef, har Stoddart hatt kampanjer for å få redusert kostnadene i sporten. Han har appellert til bilfabrikantene for å få på plass en avtale hvor de uavhengige (og, sett under ett, de som har minst støtte) lagene i formel 1 ville få avtaler om billigere motorer enn i dag. I gjengjeld skulle lagsjefene som ville tjene på dette støtte leverandørlagene når det kom til å hindre FIA i å innføre nye regler, slik som det foreslåtte forbudet mot traction control.
Før starten på 2004-sesongen truet han med å trekke sin støtte til leverandørlagene vedrørende saken om traction control, men senere så trakk han denne trusselen. I forkant av Australias Grand Prix i 2005 truet Stoddart til å begynne med å trekke laget fra løpet hvis det måtte følge de reviderte reglene for 2005. Stoddart hevdet at Minardi ikke hadde råd til å følge de reviderte reglene. Nok en gang endte Stoddart med å trekke tilbake sin trussel. Stoddart har også gjentatte ganger krevd at presidenten i FIA, Max Mosley, burde trekke seg tilbake. Særlig i tiden etter USA Grand Prix 2005, som er blitt kjent som ett særlig kaotisk affære.
Et av Minardis mest berømte løp i de siste år kom ved Australias Grand Prix i 2002. Det var den australske føreren Mark Webber første løp i Formel 1. På hans og lagsjefens hjemmebane klarte han å komme i mål på en 5.-plass, noe som gav laget to mesterskapspoeng — en sjelden hendelse for Minardi.
Minardi var representert i 2004 av de to nykommerne som var henholdsvis italienske Gianmaria Bruni og ungarske Zsolt Baumgartner. I løpet av dette året feiret laget sitt 20-årsjubileum i Formel 1. Baumgartner fikk Minardis første poeng på mer enn to år i løpet i USA, ved å fullføre på 8.-plass. (bare åtte biler fullførte USGP 2004). Baumgartner var også den første ungarer til å få poeng i ett F1-løp.
I 2005 var lagets førere Christijan Albers og Patrick Friesacher. De skaffet laget den relativt astronomiske summen av 7 poeng i løpet av kaos som preget Løpet i USA i 2005, hvor de fullføret på henholdsvis 5.- og 6.-plass (av seks fullførte biler totalt). Etter at Patrick Friesacher sponsorer sluttet og støtte han etter Tysklands Grand Prix i 2005, ble han erstattet av den nederlandske testføreren for Jordan; Robert Doornbos, dette resulterte i den første lagoppstillingen i F1s historie hvor det kun var nederlandske førere.
Red Bulls oppkjøp
redigerPaul Stoddart har sagt at han ville selge laget hvis han fant den rette kjøperen. Stoddart sa han hadde 41 interesserte. Hans krav til eventuelle kjøpere var at de hadde evnen og midlene til å føre Minardi opp i feltet, og at de lot lagets hovedkvarter forbli i Faenza. Sportsdrikkprodusenten Red Bull, som allerede eide et annet F1 lag, nemlig Red Bull Racing, hadde ønsker om å starte opp ett lag til for å promotere amerikanske førere som hadde vist potensial under Red Bulls program for unge førere. Spesielt med tanke på den amerikanske GP2 føreren Scott Speed, selv om han opprinnelig var lovet tredjefører-rollen i Red Bull Racing. Han fikk et førersete i «Red Bull Junior»-laget i 2006-sesongen.
Den 10. september falt valget på Red Bull etter flere uker med spekulasjoner om oppkjøp etter at de kunngjorde at de ville ta kontroll over Minardi i november og bruke det som «nybegynnerlag» fra 2006. Det viktige for F1 var at etter at den daværende Concordeavtalen utløp, så sikret Dietrich Mateschitz sitt oppkjøp av Minardi videreføring av den nåværende serien.
Referanser
rediger- ^ Stats F1: Minardi seasons Besøkt 1. januar 2025
Kilder
rediger- Formula1.com: Toro Rosso Arkivert 8. november 2019 hos Wayback Machine. Besøkt 9. november 2019
- Last Word on Sports: The Changing Face of F1: Minardi to Toro Rosso (av Robert Mitchell, publisert 28. mai 2015) Besøkt 9. november 2019
- Autosport: Red Bull completes Minardi buyout (publisert 10. september 2005) Besøkt 1. januar 2025
- Racefans.net: The last days of Minardi (publisert 21. oktober 2020) Besøkt 1. januar 2025