Milij Aleksejevitsj Balakirev (russisk:Милий Алексеевич Балакирев, Milij Alekseevič Balakirev) (født 21. desember 1836jul./ 2. januar 1837greg. i Nizjnij Novgorod, død 16. maijul./ 29. mai 1910greg. i St. Petersburg) var en russisk pianist, dirigent og komponist, i dag mest kjent for sitt arbeid med å fremme en nasjonal russisk musikk.

Milij Balakirev
Født21. des. 1836[1][2]Rediger på Wikidata
Nizjnij Novgorod (Det russiske keiserdømmet)[3][4][5]
Død16. mai 1910[6]Rediger på Wikidata (73 år)
St. Petersburg (Det russiske keiserdømmet)[7]
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, pedagog, musikkforsker, pianist, musikkpedagog Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet keiserlige universitetet i Kazan (18531855)[5]
Nizhny Novgorod Institute of nobility (18491853)
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtTikhvin gravlund
Medlem avDe Fem
Utmerkelser2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
Sjangre/
former
Symfoni
InstrumentPiano
IMDBIMDb

Virke rediger

Balakirev var en skolert pianist som i ungdommen skrev briljante salongstykker etter modell av Frédéric Chopin. Inspirert av Mikhail Glinka begynte han å konsentrere seg om å skape en original russisk nasjonal stil. Stilen hans karakteriseres framfor alt av bruken av russiske sanger og danser, noe som resulterte i en til da ukjent bruk av kirketonearter og uvanlige harmonier. Han hadde også en forkjærlighet for det orientale, særlig for melodier fra Kaukasus. Formmessig (men ikke stilistisk) var Balakirev påvirket av Franz Liszt, noe som kommer til uttrykk i valg av musikkformer, i temabearbeidingen og i klaversatsen. Med utgangspunkt i Glinka utviklet Balakirev en særegen russisk musikk han betraktet som en motsats til vestlig musikk, og da i særdeleshet italiensk. Ideene sine brakte han videre til de andre i komponistgruppa «De Fem», og sammen satte de et varig preg på russisk musikk.

Balakirev hadde ikke fått komposisjonsundervisning, men tilegnet seg det grunnleggende ved å lese partiturer. Som lærer frarådde han musikkteori og tekniske øvelser, fordi han mente det hindret inspirasjonen og ledet til en «vestliggjøring» av musikken. For elevene hans kunne manglende tekniske ferdigheter skape store problemer seinere.

Betydning rediger

Balakirev fikk stor betydning som grunnlegger av en hel epoke, men hans originale og bemerkelsesverdige komposisjoner oppføres knapt lengre. Grunnen er sannsynligvis historisk: Fra 1860-årene av satset han mest på å hjelpe sine meningsfeller fram, han komponerte lite og lot ofte være å fullføre påbegynte verk. Rundt 1870 fikk han en krise som blant annet gav seg utslag i religiøs fanatisme, han trakk seg helt tilbake fra musikklivet og tok seg jobb som jernbanefunksjonær. Først i 1880-årene begynte han å komponere igjen, og fullførte da flere av de verkene han hadde latt ligge uferdig. Problemet var at han fortsatte i samme musikkstil som før, og i 1880-årene var denne stilen allerede passé. Om Balakirev hadde oppført disse verkene i 1860-årene ville de gått inn i musikkhistorien som pionérstykker.

Referanser rediger

  1. ^ ESBE / Balakirev, Milij Aleksejevitsj, «... род. 21 декабря 1836 г. в Нижнем Новгороде.»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ MSR / Balakirev, «Род. 21 дек. 1836 в Нижнем-Новгороде.»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ ESBE / Balakirev, Milij Aleksejevitsj[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ EB-11 / Balakirev, Mili Alexeivich[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b MSR / Balakirev[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Балакирев Милий Алексеевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Sigrid Neef: Die Russischen Fünf: Balakirew – Borodin – Cui – Mussorgski – Rimski-Korsakow. Monographien – Dokumente – Briefe – Programme – Werke. Verlag Ernst Kuhn, Berlin 1992, ISBN 3-928864-04-1.

Eksterne lenker rediger

(en) Mily Balakirev – kategori av bilder, video eller lyd på Commons