Mikkjel Skjevrak
Mikkel Sveinungsen Skjevrak (født 30. september 1881, død 20. mai 1956) var bankdirektør, bonde og forfatter fra Longerak i Bygland. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1951[3]. Skjevrak var hjemmelsmann for Instituttet for sammenlignende kulturforsknings arbeid med innsamling av stoff rundt bondesamfunnets historie[4].
| Mikkjel Skjevrak | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. sep. 1881[1][2] Bygland[1] | ||
| Død | 20. mai 1956[2] (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Skjevraks interesse for historie kom til uttrykk da det nye kommunehuset på Bygland stod klart til bruk i 1937. Han satt i komiteen som skulle avgjøre skjebnen til det gamle kommunehuset, opprinnelig ei røykstoge som i 1897 ble flyttet fra Åraksbø til Haugå. Etter kontakt med arkitekten Halvor Vreim hos Riksantikvaren ble konklusjonen at huset skulle settes i stand som årestue og bygges opp igjen bak det nye kommunehuset. Med dette var Skjevrak med på å etablere det som skulle bli til Bygland museum, og som i 2012 er en del av Setesdalsmuseet[5].
I 1946 ble Skjevrak valgt til formann i bygdesogenemnda som skulle utarbeide et tillegg til Byglandsoge (utgitt i 1939), og resultatet av nemndas arbeid, Gards- og ættesoge for Bygland, kom ut i 1952.
Småfuglane våre kom i 1948, og her flettet Skjevrak inn sagn om, og gjorde rede for, gammel overtro som knyttet seg til fuglene. Kritikeren «Plebicola» skrev i sin kritikk av boken på side 3 i VG 14. juni 1949 at
De versene han setter over kapitlene, er ikke alltid velvalte, iallfall ikke velplaserte. Det er tydelig at han ikke er noen kjenner av poesi. Han burde oppgitt hvor bildene skriver seg fra.
VG, «Plebicola»: «Streiftog i litteraturen, Småfuglene våre» 14. juni 1949, side 3
I Bjørn og varg på Agderbygdene og Vest-Telemark i eldre tid, som kom ut i 1953, begrenset han ikke historienedtegningen til Agder, og han hadde tatt ad notam «Plebicola»s kritikk med hensyn til kilder. I denne boken nedtegnet Skjevrak historier på nynorsk blant annet om storjegerne Olav Jonson Ramsvatn og Olav Tverstøyl, men også historien om «Napoleon — eller bjørnen på St. Hanshaugen», som han skrev på bokmål. Denne gangen beskriver VGs kritiker, Kj. Helland-Hansen, ham slik:
VG, Kj. Helland-Hansen: «Husker du Napoleon?», 25. juli 1953, side 2
Bibliografi rediger
- 1940: Litt om småfuglane våre, Fædrelandsvennens trykkeri, Kristiansand. Boka på bokhylla.no
- 1945: Åkernamna på Agder og andre stader
- 1948: Småfuglane våre, Sørlandsforlaget i Arendal, utgitt på bokmål og nynorsk.
- 1948: A/S Byglandsfjord Dampsag & Høvleri gjennom 50 år : 1898 - 1948
- 1952: Stølsnamna i Setesdal : med eit tillegg og jamføring med stølsnamna i Åseral, Gjevdal, Tovdal og Åmli
- 1953: Bjørn og varg på Agderbygdene og Vest-Telemark i eldre tid, Kristiansand Boka på bokhylla.no
Referanser rediger
- ^ a b Folketellingen i Norge i 1920, www.digitalarkivet.no, oppført som Mikkjel J Skjernrak[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Mikkjel Skjevrak, (30.september 1881 - 20.mai 1956).», besøkt 29. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ VG: «Hos Kongen» 20. november 1951, side 2
- ^ VG, Kj. Helland-Hansen: «Husker du Napoleon?», 25. juli 1953, side 2
- ^ Om Bygland museum på Setesdalsmuseets nettsider (besøkt 22. september 2017)
Eksterne lenker rediger
- (no) Mikkjel Skjevraks bibliografi på ask.bibsys.no (Besøkt 27. november 2012)