Mikhail Zosjtsjenko
Mikhail Mikhajlovitsj Zosjtsjenko (russisk Михаил Михайлович Зощенко), født 28. julijul./ 9. august 1894greg. i St. Petersburg i Russland, død 22. juli 1958 samme sted) var en russisk forfatter.
| Mikhail Zosjtsjenko | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. juli 1894[1][2][3] St. Petersburg Poltava | ||
| Død | 22. juli 1958[4][1][2][5] (63 år) St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist, dramaturg, oversetter, manusforfatter | ||
| Utdannet ved | Pavel Military School | ||
| Far | Mikhail Ivanovich Zoshchenko | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Sestroretsk cemetery (tema for: Mikhail Zoshchenko Grave) | ||
| Medlem av | Den sovjetiske forfatterforeningen | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Arbeidets røde fanes orden
Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 3. klasse av Sankta Annas orden 4. klasse av Sankta Annas orden 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 4. klasse av Sankt Vladimirs orden 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Zosjtsjenko ble født i St. Petersburg som sønn av en maler og en skuespillerinne, og voks opp med sju søsken. Etter å ha fullført gymnaset studerte han fra 1913 til 1915 på det juridiske fakultetet i St. Petersburg. På denne tida skrev han sine første fortellinger.
Han avbrøt studiene og meldte seg frivillig som soldat i den første verdenskrig i 1915. I 1917 ble han dimittert fra hæren etter å ha blitt skadet i et gassangrep.
Etter den russiske revolusjonen tok Zosjtsjenko del i den russiske borgerkrigen som soldat i Den røde armé i 1918/1919.
Forfatter rediger
Etter krigen livnærte han seg på forskjellig vis, og begynte å skrive mer fra 1920 av. Flere av fortellingene hans ble trykt i satiriske tidsskrift i NEP-perioden. Ei første novellesamling kom ut i 1922, med tittelen Nazar Iljitsj, herre av Sinebrjukhovs fortellinger (Рассказы Назара Ильича, господина Синебрюхова). De tragikomiske fortellingene ble godt mottatt av publikum og kritikere. Den nye sovjetiske heltetypen, sovjetmennesket som kjempet seg gjennom hverdagen, kom også til uttrykk i Zosjtsjenkos fortellinger. Han brukte en kvasi-muntlig fortellerstil, såkalt skas, som Gogol hadde brukt før ham, og ofte svært enkelt språk. Han skrev også barnefortellinger, blant annet om Lenin. Utover 1920-tallet ble han en av de mest leste forfatterne i Sovjetunionen, og fortellingene hans kom ut i høye opplag i samlinger, tidsskrift og aviser.
Etter hvert vendte Zosjtsjenko seg bort fra de korte fortellingene og skrev større verk. Han fjernet seg også fra satire og humor, og eksperimenterte med ulike forfattergrep.
Under den andre verdenskrig ble Zosjtsjenko evakuert fra det beleirede Leningrad til Almaty i Kasakhstan, og arbeidet i filmstudio der. Etter at beleiringen var brutt, allerede før krigen var slutt, vendte han tilbake til Leningrad og tok opp igjen forfattargjerninga si der.
Etter andre verdenskrig ble Zosjtsjenko et offer for stalinismen, da arbeidet hans kom under sterk kritikk. Partisekretæren i Leningrad, Andrej Zjdanov, omtalte den nye boka hans, Før soloppgang (Перед восходом солнца), som "et ekkelt verk". Verkene hans ble ikke lenger trykt, og han ble ekskludert fra den sovjetiske forfatterforeninga i 1946.
Fra 1946 til 1953 fikk han bare jobbe som oversetter. Først etter Stalins død i 1953 ble han rehabilitert og tatt opp igjen i forfattarforeninga, og i 1956, to år før han døde, kom det ut et samlingsverk av forfatterskapet hans i Sovjetunionen.
Referanser rediger
- ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Writers of St. Petersburg. XX century[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store russiske encyklopedi, besøkt 9. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mikhail Mikhaylovich Zoshchenko, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mikhail-Mikhaylovich-Zoshchenko, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Russian literature of the 20th century. Volume 2, 2005[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Marlene Grau: Untersuchungen zur Entwicklung von Sprache und Text bei M. M. Zoscenko. Dargestellt an Kurzgeschichten der 20er Jahre. Sagner, München 1988. (= Specimina philologiae Slavicae; Supplementband; 25) ISBN 3-87690-370-X.
- Nyota Thun: Puschkinbilder. Bulgakow, Tynjanow, Platonow, Soschtschenko, Zwetajewa. Aufbau, Berlin u. a. 1984.